«De unge har gode kunnskaper. De vil gjøre noe med klimaproblemene, og vil mer enn å skolestreike.» Det er Kjersti Fløttums oppsummering fra en undersøkelse gjennomført blant skoleelever i Bergen vinteren 2021. Språkprofessoren ved UiB har i mange år forsket på hva folk tenker om klima, og hvilke ord de setter på sine tanker.
Språk endrer verden
– Engasjementet mitt i denne saken begynte mens jeg var viserektor på universitetet for 15 år siden, og fikk kontakt med Bjerknessenteret for klimaforskning og miljøet der, forteller Kjersti Fløttum. – Du kan vel si at jeg er særlig opptatt av kulturendringer som skjer som en del av klimaendringene, altså av kommunikasjon og klima-fortellingene som formidles.
Klimaendringene er ikke bare et fenomen i den fysiske verden, det er sosialt, politisk, etisk og kulturelt. Språk influerer holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter. – Med grunnlag i slik erkjennelse ble den tverrfaglige forskergruppa LINGCLIM etablert rundt 2010-11, med Fløttum som prosjektleder. Arbeidet har vakt interesse også internasjonalt.
Greta Thunberg-generasjonen
I de siste par år har forskergruppa vært særlig opptatt av yngre menneskers klimaengasjement, en del av forskningsprosjektet KLIMALIV/CLIMLIFE som har fokus på motivasjon for å endre (eller ikke) levemåte i en mer klimavennlig retning. I samarbeid med lærere i den videregående skolen i Bergen har de gjennomført en stor spørreundersøkelse blant 381 elever fra ulike studieretninger.
Dette er det kommet mye interessant og tankevekkende ut av, se rapport om de unges perspektiv på klima og levemåte.
Fløttum forklarer at hensikten med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan de unge ser på sin egen rolle i spørsmål om livsstil i et klimaperspektiv. Hva tenker de om «grønne» levemåter? Hvordan tror de at de kan påvirke klimapolitikken, og hva de tenker om framtida? – Når det gjelder spørsmålet om påvirkning, forventet vi kanskje at skolestreik og demonstrasjoner skulle komme på førsteplass. Men slik var det ikke. For de fleste er det viktigste å påvirke familie og venner til å ta vare på klimaet.
– Vanskelig og utfordrende
«Hvordan vil du beskrive en ‘grønn’ livsstil?» ble også de unge spurt om. Det var ingen stor oppslutning om å kalle det kult eller spennende. «Vanskelig», «utfordrende» og «beundringsverdig» var ord som gikk igjen i svarene. Veldig få gir uttrykk for noen slags klimafornekter-holdninger, forteller Kjersti Fløttum. – Men mange reagerer negativt både på dommedagsfortellinger og forsøk på å påføre folk skam fordi de ikke lever slik vi vet vi kanskje egentlig burde.
– For oss i forskergruppa framstår dette som en generasjon som etterspør løsninger, som vil ha mer kunnskap om hva som faktisk fungerer. Rett nok har de lite lyst til å gi avkall på spennende flyreiser – «av og til», som de sa, og de synes også det er vanskelig å redusere kjøttforbruket – i hvert fall så lenge de bor hjemme! Men de ønsker å bidra så godt de kan, og de ønsker å få presentert positive framtidsvisjoner – som kan inspirere til handling her og nå.
Men tror 16-17-åringene i Bergen at det nytter? Det synes Kjersti Fløttum er litt vanskelig å svare på. – Vi stilte spørsmålet om hvor sannsynlig de mener det er at «Om 20 år har vi redusert energiforbruket vårt så mye at vi lever i et ‘grønt’ samfunn som påvirker klimaet i liten grad.» Over 60 prosent mente dette var lite sannsynlig. Om det er pessimisme, eller realisme, er vel et tolkningsspørsmål. Men unge mennesker i dag har et noe mørkere syn på framtida enn det vi så blant ungdommer i en lignende undersøkelse i 2013, det tror jeg vi kan slå fast.
Se også kronikk av Kjersti Fløttum i Bergens Tidende 6. juni 2021: De unge vil mer enn å skolestreike