En ny studie viser at snø i veikanten kan inneholde så mye mikroplast at den ikke bør dumpes i naturen. Fra før vet vi at biltrafikk er den største kilde til mikroplast-forurensing. Det er et raskt økende globalt miljøproblem. Det meste ender i havene og går inn i næringskjedene – eller det legger seg på is og snø og bidrar til global oppvarming.
«Kjære ledere i oljebransjen: Slutt å lyve om at oljeleting er bra eller at olja er ‘ren’». Appellen kommer i Dagsavisen, og avsender er Elisabet Breen, mormor, teolog og medlem av BKA. Mange unge mister motet, skriver hun. – Det er et demokratisk problem at det ikke snakkes sant om det vi driver med i Barentshavet og andre steder!
Klimaproblemene er voksende, alle opplyste mennesker vet det. Er vi likevel tankeløse nok til ikke å gjøre det som kreves? Mye kan tyde på det, sier en lettere oppgitt Helge Drange. Han har forsket på klima i 30 år, og mener det er forskernes oppgave å delta i offentlig debatt. Derfor har han også sagt ja til et intervju med oss.
«Norges satsing på firefelts motorveier er fullstendig utdatert og lite fremtidsrettet», heter det i brev til transportkomitéen på Stortinget fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Vi støtter komitéleder Erling Sande (Sp), som heller vil bruke pengene på utbedring av det veinettet vi har. Samtidig etterlyses vilje til økt satsing på jernbanen.
Grethe Mathismoen kom tidlig med i styringsgruppa for «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Hun satt i landsstyret til 2015, og det var hun som fant på det nye navnet: «Besteforeldrenes klimaaksjon«. – Jeg brukte vel bare min gamle journalistiske teft for ord, ler hun, når vi tar kontakt med henne i samband med 85-årsdagen 20. februar.
Sannsynligheten for oljekatastrofer på norsk sokkel vurderes som liten, men om det skulle inntreffe er konsekvensene store. Ved Wisting-feltet i Barentshavet kan det bli ødeleggende selv ved mindre utslipp. Hvorfor skal vi ta slike sjanser og løpe en så alvorlig risiko – når verden ikke trenger mer olje! spør Silvia Kriz i Stavanger Aftenblad.
Inger-Beth Sandham leder Besteforeldrenes klimaaksjon på Hedmarken, – og er i likhet med andre rundt om i landet blitt utfordra på noen spørsmål om barn, klima, solidaritet, – og BKAs rolle. Det er bra med en tenkepause av og til, mener hun, – selv om vi har dårlig tid. Å lese klimaforsker Bjørn Samsets fabelaktige bok «2070» hjalp meg veldig!
Klimaforsker Bjørn H. Samset ga i fjor ut den kritikerroste mursteinen «2070», om veien ut av klimakrisa fram til en utslippsfri verden. Men Samset har også slått seg sammen med tegneserienestor Arild Midthun og gitt ut «Embla – kampen for fremtiden». Pensjonert lærer Gerd Johnsen har lest den, og anbefaler den gjerne til andre!
Oppdaterte klimadata viser at verden allerede er mer enn 1,2 grader varmere. – I,5-gradersmålet er en utopi, sier klimaforsker Helge Drange i samtale med Kirsten Øystese i Norsk klimastiftelse. Podkasten følger årets utgave av stiftelsens tilstandsrapport for klimasystemet og klimapolitikken, – Klimastatus 2022.
Nordmenn uttrykker økende bekymring for klimaendringene. For første gang på ti år er over 50 prosent «bekymret» eller «svært bekymret», viser medborger-undersøkelsene til Universitetet i Bergen. De viser også at bekymringen øker mest blant de over 60. Er det besteforeldregenerasjonen som er begynt å tenke mer på etterslekta?
