Vedtak på klimatoppmøter som det i Glasgow avhenger av konsensus. Hvis ikke sinkene skal bestemme takten, må hvert enkelt land få fart i det grønne skiftet. «Det Norge trenger nå, er å se en regjering som satser. Vi har åtte år frem mot 2030. Vi har ikke én dag å miste», skriver styreleder og generalsekretær i BKA, i en kronikk i Dagbladet.
– Vi tenker mye på barnebarna og hvordan de kommer til å ha det, sier Elisabeth Medbøe og Johan Ellingsen. I et intervju med Enebakk Avis får de fortelle om sitt engasjement, og om Besteforeldrenes klimaaksjon. Begge har vært miljøopptatte lenge. Nå er det generasjonsansvaret som gjelder, – det som klima framfor noe har satt på dagsorden.
Har individualismen tatt knekken på kampsangene? Vi synger i alle fall mindre enn før, sier Gjermund Kolltveit, forfatter av «Sangen som våpen», – en bok om hvordan sang har gitt folk mot, engasjement og fellesskap. Et lite lyspunkt er de syngende besteforeldrene i BKA, synes han. Kanskje er potensialet likevel større enn vi tror?
I 2030 vil det i verden være langt mer olje og gass på markedet enn det er plass til, hvis vi skal ha mulighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Hva betyr det for norsk sokkel? Hva kan og bør vi kreve for å få ned norsk oljeproduksjon? Hva er realistisk? – Det opptar William Helland-Hansen, professor i geologi og miljøvernaktivist i Bergen.
– «Vi må få et økonomisk system som også måler verdien av naturkapitalen.» Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister (H), lar setningen falle ned over publikum. Det nikkes. Vi er med på Concerned Scientists årsmøte. På dagsorden står spørsmålet om hvordan dagens bærekraftsforskning blir eller ikke blir til politiske løsninger.
Vitenskapsjournalisten Ole Mathismoen leverer i sine nye bok «Varm is», kalde fakta om klimaendringer og issmelting. Styrken ved boken er ikke minst forfatterens arbeid med disse spørsmålene over mange år. Dette vet og kan han mye om. Han nøster opp detaljene i det stor bildet, på en måte som gjør det til svært spennende lesing.
– Det gir håp, for de unge især, at Kirka er så konkret, sier Elisabet Breen. Som aktivist i BKA og initiativtaker til Teologenes klimaaksjon, er hun glad for vedtaket på Kirkemøtet, – om å be regjeringa slutte å lete etter olje og gass. Selv skal Kirka kutte utslipp fra reisevirksomhet med 60 % innen 2030, og alle menigheter skal bli grønne.
Hvor langt kommer vi med å elektrifisere, effektivisere og gjenbruke? Kan det gi oss en bærekraftig økonomi innenfor naturens grenser? Samfunns- og miljødebattant Per Bjørn Foros advarer mot forenkla resonnementer, og mener vi starter i feil ende. Vi får ikke både i pose og sekk, og må redusere økonomisk vekst og omfanget av produksjonen.
Hvordan kan vi som voksne være sammen med barn og styrke barns opplevelse, kunnskap og undring i møte med naturen? Med dette som tema har Besteforeldrene i Vestfold arrangert kveldskurs i samarbeid med Nestor kurssenter. – Vår- og sommerkursene ble så populære, så nå blir det fokus på vinter, forteller kursleder Øyvind Wistrøm.
Da professor Thomas Hylland Eriksen gjestet BKAs klimakafé i høst, nevnte han en ny bok om filosofi: «Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden» av Roman Krznaric (Res publica 2021). Det viser seg å være årets mest radikale bok om klima- og naturkrisene – bokstavelig talt «radikal» fordi den handler om røttene til krisene vi står i.
