Hvert år gir Euromonitor Int. ut en rapport om hva de mener vil bli de ti viktigste trendene i året som kommer. Forbrukermønstre er i endring, og i 2022 er det klimabevissthet, gjenbruk og digitale eldre som gjelder – i tillegg til pandemien og hva den har gjort med vår adferd. «Informerte valg» er et stikkord, hvis vi har forstått det rett.
I fire år har Geir Bakken jobbet for å få på beina Stavanger Urban Folkehøgskole. Til høsten kommer de første elevene, til en skole for en generasjon som har vokst opp med de store miljø- og klimaproblemene. – En moderne skole for livet, der du lærer å stå opp for en grønnere verden, ifølge Bakken. Og da er byen et perfekt klasserom!
Den grønne nettavisen Naturpress har denne uka lansert en ny nettside: Miljødebatt.no. Redaktør Kjetil Asmundsson håper og tror det skal det bli et møtested for de mange som mener noe om spørsmål knyttet til natur, miljø og klima. Allerede er det mye spennende å lese der, henta fra debattinnlegg som har stått i nettavisa den senere tid.
Gunnar Kvåle bor i «FrP-bygda» Os sør for Bergen. Det plager ham ikke særlig mye. – Jeg er mer bekymra over at landet har en regjering som etter mitt syn fører folket bak lyset ved å fremstille sin politikk som klimavennlig, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse, som nylig fylte 80. – Nå trenger vi mer ærlighet, ikke mer grønnvasking!
Nordmenn flest støtter strengere miljø- og klimatiltak. Over 60 prosent er positive til å redusere eget forbruk, viser en meningsmåling FIVH fikk utført før jul. For noen dager siden var rådgiver Hanne Gustavsen og presenterte undersøkelsen for Besteforeldrene i Oslo. – Svært oppløftende tall for oss som vil ha endringer! sier lokallagsleder Linda Parr.
Har Norge et ansvar når norsk olje og gass forbrennes i andre land, med store CO2-utslipp? Bør det få konsekvenser for norsk oljepolitikk? Hva betyr begrepet «ansvar» i denne sammenhengen? Det skriver Finn Bjørnar Lund om i Dagsavisen i dag. Mange forveksler bokføring av utslipp mellom land med moralsk og politisk ansvar, mener han.
Det er heldigvis mange grupper som jobber for klimasaken, sier Jorunn Kroken i Drammen. – Men BKAs viktigste oppgave tror jeg er å være en god støtte for de unge. Vi må være synlige og til stede med våre røde hatter og bannere. Det som stimulerer til å stå på er når de unge kommer med positive tilbakemeldinger – slik de gjør!
I Norge kaster vi mange tonn hver uke av varer som kunne vært brukt om igjen. Dette vil Besteforeldrenes klimaaksjon i Sør-Rogaland bidra til å gjøre noe med. Klima dreier seg om mer enn olje og CO2-utslipp, mener de. Ikke minst dreier det seg om holdninger – og de praktiske mulighetene vi har for å ta vare på ressursene og slutte å sløse!
«Å redde miljø og klima» kan kanskje virke litt ambisiøst. Men av og til får du det innpå livet, sier BKA-medlem Gro Fjeldtvedt i øykommunen Tysnes sør for Bergen. Det omstridte vegprosjektet E39 (Hordfast) Stord–Os vil bety enorme inngrep og økt biltrafikk, og har fått diskusjonen i gang lokalt. Nå blir det folkemøte om saken!
Troen på at mennesket er grunnleggende egoistisk er rotfesta, og brukes gjerne som forklaring på at vi ikke greier å løse klimaproblemene: Vi er programmert til å tenke kortsiktig og på oss selv. Men Rutger Bregman, historiker og kontrær optimist, påstår motsatt: «Folk flest er gode» heter boka hans. Andrew Kroglund synes den er befriende å lese!
