Klimaproblemene er alvorlige og voksende, – det vet alle opplyste mennesker, sa Helge Drange da vi møtte ham tidligere i år. Det vi savner er en klimapolitikk som svarer til det vi vet. Derfor har Greta Thunberg betydd mer enn mange forskere, mener han. Hun angriper hovedproblemet – som er politikernes klare dobbeltkommunikasjon.

Bergensbanen bruker like lang tid mellom Oslo og Bergen i dag som for femti år siden. Lovnader om å gjøre noe med det har ikke mangla, men lite og ingenting har skjedd. Ringerikstunnelen som gir en times innsparing ble vedtatt for 30 år siden, men er utsatt gang på gang. Nå blir den trolig utsatt igjen, på ubestemt tid og kanskje for godt?

Hvordan har vi kommet i en situasjon der global oppvarming bare ser ut til å fortsette, ubønnhørlig – til tross for all klimakunnskap og 30 år med klimatoppmøter? Det snakket vi om da vi for en tid tilbake møtte tidligere FN-direktør Svein Tveitdal. Det dreier seg om fossilindustriens makt, sa han – men også om store politiske feilgrep.

Besteforeldrene har i en årrekke hatt en høg profil under Arendalsuka – med stands, markeringer og møter. Dette året skrur vi opp ambisjonene enda litt, og vil bl.a. presentere en ny rapport om grønnvasking av olje og gass. – Vi håper det blir riktig mange røde hatter å se i Arendal uka 15. til 19. august! sier en forventningsfull planleggingsgruppe.

I dag hadde Besteforeldrene i Trondheim stand med klima-aktiviteter for store og små på markedet under Olavsfestdagene. De vartet også opp med nyskrevet skillingsvise av Ola Dimmen: «En lykkelig vise om livets letthet» slo godt an, forteller han. – Folk kom og sang sammen med oss: – «Vi har olje, vi er rike nå. Vi kan kjøpe alt som er å få.»

Energikrisa i Europa har ført til ny giv for olje- og gassindustrien. Prisene stiger, industrien har store utbyggingsplaner, selv kullgruver gjenåpnes. Dette skjer i en situasjon der globale temperaturer også akselerer. – Hva skjer nå med våre klimamål, og med dem som er avhengig av at de nås? spør Kristen Fløgstad i en kronikk i Fædrelandsvennen.

I klimastatistikken står luftfarten oppført med bare to prosent av norske CO₂-utslipp. Men det sier mer om statistikken enn om flytrafikken, fastslår to BKA-ere i et innlegg i Klassekampen. De har skrevet en kommentar til en av avisens spaltister, som mener flymotstanden er ren «symbolpolitikk» fra miljøorganisasjonenes side.

Jazzfestivalen i Molde er over – og dermed noen travle dager også for lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon, som har hatt stand på torget hele helga. – Interessen har vært upåklagelig, sier Oddbjørg Langset, som har mobilisert både yngre og eldre og sørget for at ingen skal glemme den livsviktige klimasaken oppi all jazzgleden!

Vi må hogge meir for å redde klima, hevdar Skogeigarforbundet i ein kronikk i Klassekampen 14. juli. Alt som kan lagast av olje, kan også lagast av tre; auka bruk av tre betyr auka uttak av tømmer, osb. – Så enkelt er det no likevel ikkje, seier Martin Lindal i eit tilsvar 20.7. Mykje av det som vert sagt om dette, er villeiande propaganda, meiner han.

Må vi ofre natur for å berge klimaet? – Nei, det er en forelda tanke. Det trengs mer natur, ikke mindre! sier Vigdis Vandvik. Hun er professor i biologi og kjent for klar tale som har fått mange til å tenke nytt: mindre på teknologi, og mer på naturens økosystemtjenester – hvordan de kan hjelpe oss å løse problemene vi har skapt de siste 50 år.