Klimaendringene i Arktis kan bli svært alvorlige viser boka «The State of the poles» som oppsummerer den viktigste forskningen i polområdene. Forfatterne er Christian Bjørnæs og Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning. Det er en populærvitenskapelig reise til de delene av Arktis og Antarktis som er sterkest påvirket av klimaendringene.
Besteforeldreaksjonen i Bergen og omland har det siste halve året hatt faste markeringer på Torgallmenningen, første lørdag hver måned. «Besteprotest» «Besteprotest» skrev Bergens Tidende om aksjonens første markering i byen.
Lørdag 14. april slo vi til med et ambisiøst to timers lange arrangement, ledet av en blid og myndig Agnethe Mohn. Mange gode appeller, mange møtte opp for å høre på. En vandring med plakater og slagord gjennom sentrum – helt ut forbi Bryggen og tilbake – samlet over 100 deltakere.
Etter initiativ fra Besteforeldreaksjonen har 30 ulike organisasjoner samlet seg i en kampanje for å få klimasaken høyt opp på dagsorden ved stortingsvalget 2013: fagforeninger, kirkelige organisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner og vitenskaplige organisasjoner, i tillegg til de fleste av miljøorganisasjonene. Kampanjen har lansert seg gjennom et åpent Brev til statsminister Stoltenberg, med krav om en mer ansvarlig og offensiv klimapolitikk. Se oppslag om kampanjen i Aftenposten.
Med Nils M. Nielsen, tidl. rektor ved høgskolen i spissen har klimaskeptikerne hatt en juleoffensiv i Bodø. I Avisa Nordland karakteriserer han klimaforskningen som «nonsens». Teorien om drivhuseffekten ble motbevist for hundre år siden, hevder han. CO2-innholdet i atmosfæren har ingen betydning for klima, noe han mener også er bekreftet av kjernefysikeren Niels Bohr. «En kan regulere seg i hjel med reduserte utslipp av livsgassen CO2. Det har ingen innflytelse på klimaet.» Han blir imøtegått av professor Hans Martin Seip ved Cicero Senter for klimaforskning. «Nielsen leser tydeligvis ikke seriøs litteratur på området.»
Gjefsen, Truls: Arne Næss. Cappelen Damm, 2011.
Det er en omfattende oppgave å beskrive et liv med så mye innhold som Arne Næss fylte sine 97 år på jorden med. En lesehest som alt i barneårene brukte mye tid på å grunne over eksistensielle spørsmål. Som 13-åring dro han alene for å utforske Jotunheimen. Dermed aner vi konturene av hovedlinjene i hans lange liv, der forholdet til natur kom til å spille en stor rolle. Under innflytelse av Gandhi kom han til å bli Norges økofilosof framfor noen.
Besteforeldreaksjonen har fått med seg Birgitte Grimstad, en av våre fremste visesangere siden 1960-tallet, i studio for å lage dobbeltskiven «Vi må bli gode mot menneskenes jord». Tittelen avspeiler en dyp bekymring for hvilke livsvilkår de kommende generasjoner vil få på kloden vår. Albumet består av to CD-er; en til de store, og en til de små. På spillelisten finner vi bl.a. klassikerne «Gubben og Gamla» og Nordahl Griegs «Til ungdommen».
Tilliten til at de politiske myndigheter makter å løse klimaproblemet, er borte, skriver Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse. Vår unnfallenhet i klimaspørsmålet er blitt et formidabelt moralsk dilemma. Konsekvensene av vår manglende evne og vilje til å ta fatt i problemet, rammer ikke oss, men våre etterkommere. Konsentrasjonen av klimagasser rundt jorden er nå den høyeste på 15 millioner år. Stadig flere forskere påpeker at togradersmålet for temperaturstigning kanskje ikke lenger er realistisk. Situasjonen er utålelig! Kan domstolene spille en rolle, når politikerne svikter? spør Lorentzen.
