Nordisk fagbevegelse går nå tungt inn i klimakampen, med vekt på utvikling av grønne arbeidsplasser. «Norden trenger lønnsomme bedrifter, robuste velferdssystemer, intakte økosystemer og samarbeidsrelasjoner som sikrer en langsiktig bærekraftig utvikling», heter det i en deklarasjon vedtatt av  Nordens Faglige Samorganisasjon (NSF). – Bærekraft er ikke bare et miljøspørsmål. Det handler om hvordan vi lever og arbeider, og hvordan samfunnet som helhet fungerer, sier Loa Brynjulfsdotttir, generalsekretær i NSF.

På 1970- og 80-tallet var verden alarmert over «hull i ozonlaget». Det beskytter livet på Jorda mot farlig ultrafiolett stråling. Uttynningen var menneskeskapt – det skyldtes utslipp av syntetiske gasser, spesielt KFK-gasser som blant annet ble brukt i kjølesystemer. En skrekkvisjon var hvordan det ville gå med kloden når alle kinesere hadde fått seg kjøleskap. Nå er vi nesten der, og det har gått bra. Fordi politikerne tok utfordringen på alvor.

Mange kristne organisasjoner har sluttet seg til kampanjen «Klimavalg 2013». En av dem er Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd), som er en av landets største aktører på langsiktig bistand med prosjekter i førti land. «Dette handler om vår kristne identitet» sier kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen. «Vi må vi ta forvaltningen av skaperverket på alvor.»

Bjørn Stærk er spaltist i det konservative tidsskriftet Minerva. Han liker egentlig ikke miljøvernbevegelsen. «Jeg er for økonomisk vekst. Jeg liker forbrukersamfunnet.» Derfor skulle han ønske at klimaskeptikerne hadde rett. «Hele verden vil glede seg over at vi ikke behøver å frykte isnedsmelting, hetebølger, kraftigere stormer, og kostbare klimatilpasninger. Nå kan vi vente ennå noen tiår med å finne en vei bort fra olje-, gass- og kullkraften.»

Men etter å ha lest seg gjennom skeptikernes egne skrifter, er han skuffet. «Tilstanden blant klimaskeptikerne er verre enn jeg antok.»

«Det er fint at oljeministeren sier hva han mener. Vi trenger en tydeligere debatt der konfliktene kommer fram. Det avgjørende er respekt for ubehagelige fakta og realisme med hensyn til de store omprioriteringene som klimautfordringene krever av oss. Ola Borten Moe gjør det for lett for seg.»

Talspersoner for Nettverk for klima og helse, Concerned Scientists Norway og Besteforeldreaksjonen tar et oppgjør med regjeringens mest markante skikkelse, og hans lettvinte omgang med fakta.

«Dagens globale finanskrise er alvorlig nok, men vil neppe bli mer enn en fotnote når de lange linjers historie skal skrives. To andre globale kriser ruller fram med langt større tyngde: Klimaet endres, og om lag en prosent av plante- og dyreartene forsvinner årlig. Disse to krisene ligger an til å bli overskrifter i de lange linjers historie.»

Sigmund Hågvar, professor i naturvern og medlem av Besteforeldreaksjonen, skriver om klimakrisen i historiens lys.

Til minne om Solvor Halleraker.