Jon Andreas Hasle er redaktør av Talefoten, lokalblad for Grefsen menighet i Oslo. Nylig har han hatt et par rystelser. Først gikk det for alvor opp for ham hva slags klode og klimatilstand vi kan være i ferd med å gi barnebarna i arv.  – Hvordan kan jeg være med på noe slikt? tenkte han, og meldte seg sporenstreks inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Så ble det verre: Han leste om Regjeringens perspektivmelding, at vi nesten skal fordoble det private forbruket i løpet av noen få tiår. «Det er jo vilt! Er det virkelig slike politikere vi vil ha?». Hvoretter han satte seg ned og fylte et nummer av bladet med engasjert informasjon om Klimavalg 2013.

Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.

Månedens dikt er «Tilstand i storbyen» av Tom Lotherington, allsidig forfatter, gjendikter og oversetter.

I forbindelse med den store klimamarkeringen Earth Hour, har WWF gjennomført en undersøkelse om klimaholdninger i den norske befolkningen. Undersøkelsen viser at det er unge og eldre som er mest urolige for hvordan det skal gå med planeten vår. «Det er ungdom i alderen 16-24 som kommer til å kjenne klimaendringene på kroppen også her i Norge, så det er ikke rart om de er bekymret. Og jeg vil tro at den eldre generasjonen i stor grad bekymrer seg på vegne av barnebarna», sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Samtidig viser det seg at de eldre er lite innstilt på å legge om vaner og livsstil.

Vel tjue år etter han erobra verden med historia om Sofie, presenterer Jostein Gaarder ein ny ung helt: Anna. Trass i at dei liknar kvarandre, er forskjellane mest interessante, skriv NRKs Marta Norheim om Jostein Gaarders ungdomsbok «Anna. En fabel om klodens klima og miljø» (Aschehoug 2013). Både Anna og Sofie er unge, nysgjerrige og idealistiske jenter som tumlar med store spørsmål om livet og verda. Sofie fann eit brev i postkassa med det sokratiske spørsmålet «Hvem er du?», mens Anna går rett på sak og spør «Hva må gjøres?». Anna vil berge kloden. Det vil Jostein Gaarder også, og i denne boka står han fram som ein ekte tendensdiktar. Kan det bli bra litteratur av slikt?