Omtrent 90 prosent av varmen som økt drivhuseffekt har tilført jorden, er tatt opp av havet. En ny studie viser at det er store variasjoner i opptaket, og etter år 2000 har særlig mye varme blitt tatt opp i dyphavet. Dette kan forklare at temperaturen ved jordoverflaten ikke har endret seg så mye som man skulle vente i perioden, selv om klimagassutslippene og dermed drivhuseffekten har fortsatt å øke, forklarer Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, CICERO Senter for klimaforskning. Han er med i Besteforeldreaksjonens styre og sørger for at faglig bakgrunnsinformasjon holder et høyt nivå.
Aktuelt
Halvsøstra med musikalsk oljemotstand
Klima- og oljekampen får nå med seg større deler også av kulturlivet – slik alle folkelige bevegelser til alle tider har gjort. Nylig gikk en stor gruppe forfattere ut med markering av tjæresandmotstand. Nå slår det populære jentebandet Halvsøstra slår til med en feiende sang for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De har kalt den «Oljeberget» og den rykende ferske innspillingen er lagt ut på YouTube, med video av Anna Widén. Se, hør og fryd deg sammen med de muntre damene!«Hei, jeg ser du har barn …»
«Da er du vel bekymret for deres fremtid, du også? Ta med deg denne brosjyren, da vel!» En smilende Bente Bakke henvender seg til forbipasserende mens hun samtaler med NRK Ps Halfdan Bleken under en av besteforeldrenes faste månedlige markering utenfor Stortinget, med nesten 40 deltakere denne gangen. Samtalen fortsetter i roligere omgivelser i foajeen til hennes gamle arbeidsplass. I perioden 1981-89 var hun representant for Høyre, og miljøpolitisk talsperson. I dag kaller hun H, AP og FrP «fossilpartiene»: styrt av kortsiktige næringsinteresser og ute av stand til å ta reelt miljø- og klimaansvar. Likevel er hun urokkelig optimist – på vegne av fremtiden og våre barnebarn. Hør det halvtimes lange intervjuet her.1 kommentar
Kirken tar ny oljekamp mot staten
I fjor hisset Den norske kirke på seg oljestatsråden med kritikk av Statoil og tjæresand. På årets kirkemøte ligger det an til et nytt oljeoppgjør, skriver Vårt Land. Kirkemøtet skal på møtet i Kristiansand vedta en uttalelse «Forsvarlig etisk forvaltning av norske petroleumsressurser og bruk av oljefondet». Her slås det fast at olje og gass fra norsk sokkel bidrar sterkt til global oppvarming. Norges bidrag til verdens klimagassutslipp blir ti ganger større en det offisielle tall viser – når man tar med de utslipp som forbrenning av norsk olje og gass medfører i andre land. Kirken godtar ikke påstanden om at «norsk olje og gass er renere enn andres».Norske forfattere: Statoil må trekke seg ut
Norges renommé står på spill hvis ikke Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet i Canada, mener mange norske forfattere. På Forfatterforeningens årsmøte tidligere i vår stilte flertallet seg avvisende til at foreningen skulle engasjere seg, men nå har 50 prosent av alle medlemmer stilt seg bak et kraftfullt opprop offentliggjort i Dagbladet 13. april. Hvis Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet, vil det være et viktig steg i riktig retning, som viser at Norge som stat og samfunn tar togradersmålet på alvor hevder de. Både urfolksrettigheter og ytringsfrihet er truet hvis tingene får dure fram som nå og Regjeringen forholder seg passiv,
Utslippseksplosjon fra luftfart og nye motorveier?
Miljøreaksjonene på Nasjonal Transportplan er ikke positive.– Vi må bygge infrastruktur som tar oss til lavutslippssamfunnet i 2040. Det gjør ikke regjeringen med denne planan, sier leder Arild Hermstad i FIVH. Stikkord er storsatsing på nye motorveier, og nye utvidelser ved lufthavnene. Summen vil bli økte utslipp, mener han, stikk i strid med bl.a.miljøvernministerens påstander. – Regjeringen burde heller ha vist handlekraft og lagt fram en strategi for å redusere biltrafikken og gjøre jernbanen til et konkurransedyktig alternativ til bil og fly, også utenfor intercity-området, sier Hermstad. Se også artikkel «Glemte dere noe?»Fra debatten: «Ubehaget i naturen»
Sannhetene om klima og økologi blir stadig mer ubehagelige. Forskere, politikere og aktivister bekymrer seg. – Men hvor er de intellektuelle?» spør Jostein Gaarder i en kronikk i Aftenposten. – Er vi i ferd med å gjøre oss til generasjonen som sviktet da det gjaldt? I tidligere tider kastet forfatterne seg stridslystne inn i samfunnskampen. Nå demonstrerer mange en skremmende likegyldighet. – Jeg har i en periode gått rundt med et knippe klimaspørsmål som jeg har stilt noen av landets ledende intellektuelle, og jeg har iblant fått følelsen av å bli møtt av en massiv uvitenhet, nærmest som et «Nei, er du gæren, det har jeg virkelig ikke peiling på.»En overraskende side …?
Faren for global oppvarming er så langt usett, men reell nok til at vi må innstille oss på store endringer og offer – slik at vi ikke lever på bekostning av fremtiden. Vår evne til å komme sammen for å begrense store miljøskader vil kanskje være den største testen på vår evne til å fungere som et verdenssamfunn. Ingen bør undervurdere den kreative og vitenskapelige innsats som er nødvendig, eller de enestående former for samarbeid vi må utvikle. Vi trenger statsmannskunst av beste merke. Behovet for mer forskning kan ikke brukes som unnskyldning for å utsette det som må gjøres nå. M. Thatcher (1925-2013) til Sec. World Climate Conf. 06.12.90.Blir klimaforkjemper på heltid
Den verdensledende klimaforskeren James Hansen slutter i NASA for å kunne ofre seg helt og fullt for klimakampen. I en e-post til avisa New York Times skriver han at han «ønsker å være fri til å kunne drive en mer aggressiv kampanje for strengere lovgivning mot utslipp av klimagasser». – Han gjør det vi alle føler for av og til. Vi som er forskere skal gi råd, men ikke være politisk, men nå har det nok blitt veldig tydelig for ham hva de politiske valgene bør være, sier leder for Cicero Senter for klimaforskning, Cecilie Mauritzen i en kommentar til NRK. Hansen var en av de første forskerne som advarte mot menneskeskapt global oppvarming.
Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?
Denne våren opplever Nord-Europa stadig nye kulderekorder. Det viser at vi fortsatt har «vær», og ikke bare «klima», forklarer Sven Åke Bjørke, universitetslektor på Agder. På sin nettside Education for Sustainable Development viser er han hvorfor vårkulden ikke gir grunn til å tvile på global oppvarming, men er en følge av de massive tap av sjøis i Arktis. «Husk at du observerer været bare ett sted på en stor planet», sier Åke. «Som oftest er det meste av planeten varmere enn normalen.» NASA har utarbeidet et kart som viser forskjellen mellom gjeldende temperatur og langsiktig gjennomsnittlige temperaturer.