Nyheten om at ”Oppvarmingen går saktere” (Aftenposten 31 oktober) har vakt en viss oppmerksomhet. Artikkelen bygger på arbeider ved CICERO Senter for klimaforskning, og hevder at en dobling av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren vil gi en oppvarming på mellom 1,3 og 2,9 grader. Det er mindre enn det FNs klimapanel har regnet med, og er mottatt som en gladnyhet – av noen endog som et tegn på at global oppvarming «ikke er så farlig likevel».

«Dette kan gi oss litt mer tid, men det er likevel all grunn til å intensivere arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser», skriver professor Hans Martin Seip. Han forklarer bakgrunnen for de nye beregningene.

Regjeringens beslutning om å vente med oljevirksomhet utenfor Lofoten blir nå kraftig utfordret. Sterke krefter i landsdelen ser for seg en gloriøs utvikling bare oljekranene åpnes! «Men her kan man ha gjort opp regning uten vert», skriver Svein Tveitdal i en kronikk i Avisa Nordland. «Oljeeventyret» tilhører fortiden mer enn fremtiden, vi trenger grønn vekst som et alternativ. «Et veldig fornuftig sted å begynne er å gjøre det midlertidige vernet av Lofoten og Vesterålen om til en varig ordning.»

Det var en av mange one-linere tilhørerne fikk med seg fra Raftopris-vinner Nnimmo Basseys tale på konferansen «Human Rights Threatened by Climate Change» lørdag 3. november i Bergen. Flere hundre deltakere fylte Hotel Norges bankettsal, der det sydet av engasjement både på podium og blant publikum. 

Se også reportasje i Bergens Tidende fra prisutdelingen.  

54 prosent av oss mener at Norge bør gjennomføre ambisiøse klimatiltak – også om vi ikke har en forpliktende internasjonal avtale på plass, viser en undersøkelse fra Cicero Senter for klimaforskning. Flertallet ser på klima som et verdispørsmål, og at norsk klimapolitikk må være styrt av mer enn hva som «lønner seg». Et stort flertall (72 prosent) mener klimaforliket er for lite ambisiøst, og at norske kuttmålsetninger innen 2020 må skjerpes.

Nylig ble prosjektet Voices of the Future: Values and Visions of Norwegian Youth on Responses to Climate Change, presentert av Karen O’Brien og Elin Selboe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.

For alle som er opptatt av å sikre en best mulig klimaframtid for dagens barn og unge, kommer «Framtidens stemmer» som bestilt, skriver Mette Newth – forfatter av mange bøker for barn og unge og medlem av styret for Besteforeldreaksjonen.

Venstre foreslår å opprette eit nytt halvstatleg selskap som skal investere i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av eksisterande næringsliv. I tillegg vil dei opprette eit nasjonalt verdiskapingsprogram, i samarbeid med næringslivet, for utvikling av marine fornybare energikjelder. I programutkastet vert det og lova at Statoils involvering i oljesand skal avviklast.

Redaksjonen i Energi og Klima går gjennom programutkasta til partia på Stortinget og vurderer om innhaldet har nok kraft og vilje til å omstille Noreg til eit lågutsleppsamfunn.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner opplever allerede at klimaendringene gir økende nød i fattige land. Oxfam publiserte nylig rapporten «Mat, brennstoff og skitten finans». Om utslippstrenden fortsetter, kan verden bli 4 til 6 grader varmere, viser de. Grensen på to grader vil passeres i vår levetid. Det vil forårsake utallige menneskelige lidelser og føre til økt fattigdom og sult. Effektive mottiltak blir blokkert av det Oxfam kaller en «giftig trekant» av politisk treghet, finansiell kortsiktighet og fossilindustriens makt. For å bryte blokkeringen må regjeringer forplikte seg til å fase ut fossile utslipp innen 2050, og rike land må gå i spissen.

Organisasjonene Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, WWF, Bellona og Natur og ungdom står bak en felles kravliste til samferdselsministeren. Transport står for nesten en tredel av Norges klimagassutslipp. «Derfor forventer i vi at regjeringen leverer tiltak som faktisk reduserer utslippene når Nasjonal transportplan legges fram til våren», sier leder i FIVH, Arild Hermstad, som mener at det er viktig at jernbane prioriteres foran motorveier og flyplassutvidelser.

Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.

Denne gangen har hun valgt et av sine egne dikt: «Vår eneste himmel», skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: «Vår felles framtid».

«Så saget de av grenene de satt på. De gjorde erfaringer med hvordan man kunne sage enda fortere. De fór med et brak ned i dypet, og de som så dem, ristet på hodet mens de saget videre.» Bertolt Brechts ord rant meg i hu da jeg leste intervjuet med Statoils klimadirektør i Dag og Tid, skriver filosof Arne Johan Vetlesen. Han får følge av Helge Drange ved Bjerknessenteret: «Statoil må gjerne forsvara eiga verksemd med at verda treng energi. Men å argumentera for at all Statoil-aktivitet er i tråd med togradersmålet, er ei misforståing. Klimaendringane er drivne av naturlovene, ikkje retoriske grep eller omsynet til kortsiktig avkasting.» 

Les kommentarar og svar til intervjuet med Statoils klimadirektør, Dag og Tid 26. oktober.