Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO₂-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.

Det er mye å glede seg over i avtalen mellom de fire sonderingspartiene, mener Terje Osmundsen. Han er tidligere politiker (H) og sekretær for statsminister Kåre Willoch, nå direktør i solenergiselskapet Scatec Solar. I en artikkel i nettmagasinet Energi og Klima viser han til at samarbeidspartiene erklærer at de «bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre var-prinsippet». – Men det sier seg selv at formuleringene også forplikter. En regjering som vil bli husket som føre-var-regjeringen kan ikke med åpne øyne gå inn for en politikk som vi med dagens kunnskap vet vil gjøre levevilkårene for kommende generasjoner vanskeligere.

Tusener av ord vil bli skrevet om den siste rapporten fra FNs klimapanel. Her, i 10 ord, er bunnlinja: Vi må la det meste av fossilt drivstoff bli liggende. Så enkelt er det, skriver det internasjonale vitenskapsmagasinet New Scientist i sitt siste nr. I den forbindelse har de sett nærmere på Norge og norsk politikk. – Tilsynelatende gjør Norge atskillig mer enn de fleste land for å møte klimautfordringene. Landet får allerede nesten all elektrisitet og nesten 60 prosent av all annen energi fra fornybare kilder, og har som mål å øke denne andelen til 67 prosent innen 2020. Planene er å gjøre Norge karbonnøytralt innen 2030.

Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for oss.

Månedens dikter er Fredrik Fasting Torgersen, med et dikt fra 1973, mens han satt isolert på Ullersmo, dømt for drap. Som dikter er han ofte preget av besk satire. «Det er fortsatt et åpent spørsmål om justismord. Og et åpent spørsmål om han, under andre vilkår, kunne gjort mer ut av sine litterære evner», skriver Sidsel Mørck.

Norge kan ikke alene oppnå målet om at global temperaturøkning ikke skal overstige to grader. Men vi kan gi et viktig bidrag, og er etter Grunnlovens § 100b forpliktet til å gjøre det, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag på Besteforeldreaksjonens årsmøte 28. sept. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, som arbeider for at akademikere skal ta et større miljøansvar. Grunnlovens overordnede rettsregler blir ofte underslått av myndighetene, mener hun. De etterleves ikke i norsk klimapolitikk, og heller ikke i oljefondets investeringer internasjonalt. Det er på høy tid å utfordre det politiske system på dette.

Etter at Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, ble det tidlig i prosessen lagt ned et betydelig arbeid i å formulere faglig grunnlag og krav til politikerne. Dette har vært avgjørende viktig for oppslutningen, sa kampanjeleder Svein Tveitdal under sitt foredrag på besteforeldrenes seminar 28. september. Kravene måtte være troverdige, lette å forstå, enkle å kommunisere: en norsk klimapolitikk i henhold til anbefalingene FN har til rike land. Mer enn 100 organisasjoner ble til slutt med. Selv om klima ikke ble avgjørende ved valget, har det aldri blitt mer diskutert enn denne gangen, og i miljøer langt ut over de tradisjonelle miljøorganisasjonene.