Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, i følge Mark Twain (1835-1910). I dag gjelder ikke dette lenger, sa tidligere Nansenskole-rektor, forfatter og foredragsholder Inge Eidsvåg i sitt kåseri ved åpningen av det nye Miljødirektoratet, i Trondheim 1. juli. «Vi gjør noe med været, og har gjort det lenge. Men vi er den første generasjon som kjenner konsekvensene av det vi gjør – og vi er den siste generasjon som slipper å betale regningen.» Det påtroppende styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon brukte ellers høvet til å advare det sammenslåtte direktoratet mot stordriftens snikende fristelser …

Årets Sofiepris-vinner, forfatteren Bill McKibben har som ingen andre bidratt til å reise en klimabevegelse i USA, med krav om frigjøring av det politiske systemet fra makta til de store oljeselskapene. I dokumentarfilmen «Do The Math» – nå med norske undertekster – ser han nærmere på problemet, og mulige løsninger. Sentralt står tre enkle tall:
2 ° C – alle nasjoner er enige om den akseptable grense for global oppvarming
565 – gigatonn CO₂ som ville føre til to grader oppvarming
2765 – gigatonn CO₂ som oljeselskapene har i sine reserver

Tidligere miljøvernleder i Oslo, Guttorm Grundt fra Røyken er en av veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Nå går han ut av styringsgruppa, men fortsetter som lokal aktivist og trofast deltaker ved de månedlige markeringene utenfor Stortinget. – For meg er det personlige ansvar viktig, sier han. Jeg liker å møte folk, diskutere klimautfordringene og vise at det er mulig å gjøre noe i fellesskap. Tidligere i år talte han Statoil-ledelsen midt imot, under generalforsamlinga i Stavanger. I sommer går turen til Lofoten og deltaking i oljeprotestene der. Akkurat nå ligger han i avisdebatt med lokale klimafornektere i Drammensdistriktet.

I Lofoten har kultur og fiske utviklet seg bærekraftig i samspill med de naturgitte forholdene gjennom mer enn 1000 år. Utvikling av oljeindustri i området kan sette uerstattelige verdier på spill, skriver forskerne Svein Sundby og Allan Sande i en kronikk i Bergens Tidende. De mener oljetilhengerne overkjører kravene til et kunnskapsbasert forvaltningssystem av havområdene, og at Lofoten står i fare for å miste de kvalitetene som gjør at det kan få verdensarvstatus. Samtidig svekkes Norges mulighet for å føre en ansvarlig klimapolitikk og i å nå vår andel av de internasjonale målene for utslippsreduksjoner.

Et eventyr under vann var tittelen på lederen i Drammens Tidende 18.6 om Subsea Valley – en sammenslutning bedrifter i Buskerud og Akershus som leverer produkter og tjenester til oljesektoren. Dette gjentatte, forgyllende og barnslige språket har Elisabeth Tveter Briseid sett seg lei på. «Begrav forestillingen om et oljeeventyr, sjefsredaktør!» skriver hun i et temperamentsfullt innlegg i avisen 29.6. Som gammel norskfilolog vet hun at språk både kan opplyse og forføre. «Sjefsredaktøren vet utmerket godt at verden står overfor en klimakrise som vil komme helt ut av kontroll hvis det ikke handles resolutt.»

Det mest slående ved alliansen Klimavalg 2013, som nå har et åttitalls deltakere, er det sterke innslaget av kristelige organisasjoner, og med Den norske kirke i spissen. Det har vakt debatt, både i og utenfor Kirken, der noen mener at dette er å gå for langt inn på politikkens enemerker. Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, er uenig i kritikken, og viser til et voksende politisk engasjement fra kirkenes side over hele verden, siden andre verdenskrig. «Når menneskelivet og skaperverket trues, må kirken være tydelig i sin tale og utfordre den politiske makt», skriver han i en kronikk.

Statoils sjefsøkonom forventer en vekst i globale CO2-utslipp frem til 2030 og en gradvis nedgang fra 2040, står det i avisene. Men han sier ikke noe om at så høye utslipp betyr at det blir umulig å begrense økningen i global temperatur til mindre enn to grader, skriver Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse, og aktiv i Besteforeldreaksjonen og i Miljøpartiet De Grønne. Dette er et mål som også Norge har sluttet seg til. Kan vi holde oss med et statlig oljeselskap som i praksis  ignorerer klimatrusselen, og i det skjulte arbeider for en global oppvarming som vil bety omfattende miljøkatastrofer for våre etterkommere?