Leserbrevspaltene i Avisa Nordland har lenge vært en tumleplass for en gruppe klimafornektere, med tidligere høgskolelektor Nils M. Nielsen i spissen. I foraktfulle vendinger blir klimaforskerne framstilt som deltakere i en sammensvergelse for å skaffe mer penger til seg selv, slik at de kan fortsette å lure folk til å tro på global oppvarming, osv. Nå reagerer professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip.
Denne uka hadde både bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag en markering av grunnlovsjubileet. Begge steder fikk de besøk av besteforeldrenes streetband, som stilte opp med rangler, gitar og nyskrevne sanger – for å minne politikerne om Grunnlovens §110b, og våre etterkommeres rett til et sunt miljø og klima. «Politikerne tar for lite ansvar. De snakker mye, med det gjøres lite», sier lokallagsleder Elisabeth Finne i en samtale med NRK Trøndelag. Bandleder Ola Dimmen forklarer hva et rangleorkester er: «Vi synger og spiller og slår på alt mulig, etter Vazelina-metoden: ta en kjent melodi og sett til en ny tekst.»
I dag arrangerer deler av fagbevegelsen og flere miljøorganisasjoner en konferanse: «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra». Arrangørene sier at konferansen skal være et godt sted å lete etter modige alternativer. Det lover godt, skriver Turid Lilleheie. Hun er tidl. forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og med i styret for Besteforeldreaksjonen. – Hvis Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser kreves det politisk mot og vilje. Skal vi få til en mer framtidsrettet klimapolitikk, må LO være pådriver. Å bygge allianser og skape miljøbevisste medlemmer er en god og viktig start. Derfor er denne konferansen viktig!
Journalister er blitt flinke til å forklare hva klimaproblemet består i, og hva som kan skje. Men det svikter når det kommer til å forklare hvordan vi er havnet i denne situasjonen – og dermed også når det gjelder løsningene, mener Otto M. Martens, sivilingeniør og initiativtaker til Besteforeldreaksjonen i Trondheim. Det henger sammen med at dette er mer konfliktfylt enn mange liker å tenke på. Det er ikke slik at vi alle er handlingslammet, av psykologiske og andre årsaker. Poenget er at sterke økonomiske interesser motsetter seg de grep som er nødvendige. Det er David mot Goliat, sier Martens. Men han minner også om hvem som vant den kampen!
Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.
En forutsetning for den planlagte veksten i flytrafikken er at politikerflertallet fortsatt ikke tar klimatrusselen på alvor, sier Gabriel Fliflet, kjent musiker og nestleder i Naturvernforbundet i Hordaland, i et intervju med Bergensavisen. «De fleste politikerne oppfører seg i klimapolitikken slik greske politikere gjør i finanspolitikken. De lukker øynene. Båten vi alle sitter i lekker, men de øker farten.» Flesland flyplass skal utvides med en ny rullebane, og med nye parkeringsplasser for 5000 biler. Vi bør heller bygge en togby i sentrum, mener Fliflet. For reiser til Oslo er en kraftig oppgradert Bergensbanen det absolutt beste alternativet til fly.
Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har lansert en tanke om en stigende CO2-avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet bli utbetalt med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonti. Etter et debattmøte i Bergen, i regi av Naturvernforbundet og med Hansen med på skype fra USA, er professor i ved Norges Handelshøyskole, Gunnar Eskeland tent på ideen. «En karbonavgift til folket kan være genialt», skriver han i Dagens Næringsliv 14. februar. Han mener at Norge kan gå foran med en slik løsning.
I diskusjonen om elektrifisering av oljefeltet Utsirahøyden, fokuseres det for ensidig på elektrifisering med kabler fra land, skriver Vegard Laukhammer i nettmagasinet Energi og Klima. Men det er ikke den beste løsningen sett i et større og mer langsiktig perspektiv, – et langt bedre alternativ er kraftforsyning fra offshore vindkraft. I tillegg til reduserte klimautslipp vil det bidra til å sette fart i en fornybar næringsutvikling og forskning som Norge har forsømt. Det vil være kjærkomment i en tid hvor aktiviteten i olje- og gassektoren er på vei ned: Vi sikrer våre egne investeringer og legger til rette for nye grønne arbeidsplasser i framtida.
Debatten går høyt etter at Statoil har valgt en løsning der kraft fra land skal forsyne oljefeltet Johan Sverdrup i første fase av Utsira-utbyggingen. Det er utilstrekkelig, alt må elektrifiseres krever miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen på Stortinget. Men dette er en skinndebatt, mener Odd Handegård, tidl. direktør ved fiskerihøgskolen i Tromsø. På denne måten vil vi naturligvis spare litt gass på plattformene, men ettersom også denne gassen vil bli eksportert, kommer utslippene i Tyskland i stedet for i Nordsjøen. Det er bare fossil energi som vi lar ligge igjen i bakken, som har betydning for klimaet – alt annet blir juks og selvbedrag.
Tenk om det fanst ei usynleg hand som sytte for at våre egoistisk motiverte handlingar blei vevd saman til ein fornuftig heilskap – der óg omsynet til kommande generasjonar blei ivareteke! Det finnst dei som trur på slikt. For oss andre er det til stor bekymring at så mange av våre institusjonar er skipa for å løyse kortsiktige utfordringar, og stette behova våre her og no. Difor har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen ombudsmann for framtida. Det gjeld å motverke tendensen til raske, overflatiske og ikkje-berekraftige løysinger på område som er fundamentale for fellesskapen, no og i framtida.