Peter M. Haugan vet mer enn de fleste om CO₂-lagring, og synes lite om debatten etter at Mongstad-prosjektet er nedlagt. – Det verste er at så mange av reaksjonene fokuserer på dårlig prosjektstyring og pengebruk, men fastholder at de tror på CO₂-lagring som viktig tiltak. Dermed opprettholdes illusjonen om at vi kan fortsette med fossil energi. Da jeg startet med dette for over 20 år siden, var fornybar energi en fjern drøm, og CCS så ut til å kunne bli en bro til en fornybar fremtid. Siden den gang har mye skjedd, vind og sol har hatt en årlig vekst på 30 %, og ligger langt foran. CO₂-lagring kan i beste fall bli et musepiss i havet om 10 år.

Da Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, var målet å få en bredde av ulike organisasjoner med, og gjerne slike som ellers ikke har markert seg med et tydelig klimaengasjement. – Miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid, men det må større tyngde og bredde til for å skape bevegelse og flytte steiner i det politiske landskapet, sier styreleder Halfdan Wiik. At det til slutt skulle bli mer enn hundre tilsluttede organisasjoner og foreninger var over all forventning. Men det viser hvor mye god fornuft og vilje til endring som finnes rundt om i OrganisasjonsNorge. Vi er i ferd med å skape en sterk forandringskraft nedenfra, tror jeg.

Mer enn hundre organisasjoner og foreninger ble til slutt med i Klimavalg 2013, med krav til en skjerpet norsk klimapolitikk. Hva skjer nå når selve valget er over? Betyr det at medlemsorganisasjonene går tilbake til start og hver til sitt, eller er det grunnlag for en videreføring av samarbeidet? Spørsmålet diskuteres for tida i kampanjens arbeidsutvalg. Da det ble stilt til et trettitalls organisasjonsledere i en intervjuserie for Klimavalg-nettsidene, svarte Nils T. Bjørke i Norges Bondelag slik: «Min overbevisning og mitt enkle svar er: Arbeid med klima og energiutfordringer er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet.»

Framtiden i våre hender (FIVH) ber den nye regjeringen ta initiativer til en mer miljø- og klimavennlig transportpolitikk. Transportsektoren står i dag for nærmere en tredel av de norske CO₂-utslippene. Norge ligger på topp i vei- og flytrafikk, og på bunn i kollektivtrafikk og sykkelbruk. Det hjelper lite at det enkelte kjøretøy bruker mindre drivstoff, så lenge volumet i veitrafikken øker desto mer. Nasjonal transportplan har ambisiøse mål for utslippskutt, men få konkrete tiltak. Det vil FIVH hjelpe myndighetene med, og lister opp 10 punkter for å få fart på omleggingen mot et lavutslippssamfunn.

Er en rettslig angrepsvinkel mulig i klimaspørsmålene? spør høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, i en artikkel i magasinet Energi og Klima. Han holder oljefondets investeringer opp mot Grunnlovens miljøkrav: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Eksistensen av slike overordnede rettsregler har vært underslått av myndighetene, mener han. «De etterleves ikke fullt ut i praksis, heller ikke når Statens pensjonsfond utland forvalter folkets midler.»  

Om et par uker offentliggjør FNs klimapanel første del av sin nye hovedrapport. Etter alt å dømme vil den bekrefte og forsterke tidligere konklusjoner og advarsler. Ikke overraskende er klimafornekterne alt på banen, med påstander om at oppvarmingen har stoppet opp, at vi i virkeligheten går inn i en tid med global nedkjøling, osv. Det settes ut rykter i media om at klimapanelet har innkalt til hemmelige krisemøter. På nettstedet Skeptical Science følges dette miljøet og dets virksomhet nøye. Nylig publiserte de en artikkel om «de fem stadiene av klimafornekting» – med lett gjenkjennbare påstander også fra den norske debatten.

Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter, skriver universitetslektor Sven Åke Bjørke på bloggen sin «Undervisning for en bærekraftig utvikling». Økonomisk sett er det også risikabelt for et land som vårt å stå på bare ett stort ben. Norske bedrifter som kunne tatt over, tåler ikke det kunstig høye lønnsnivået og er på vei ut av landet. Det er dette som er hollandsk syke. Men hva gjør politikerne med pasienten som tilsynelatende er frisk? 

Klimavalg-leder Svein Tveitdal har skrevet til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide og gratulert med valget, som har gitt dem en strategisk posisjon for å gjennomføre politikken deres. Han minner om at både Venstre og KrF i valgkampen støttet kravene fra Klimavalg 2013, herunder en reduksjon av utslippene med 25-40 prosent innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Det betyr en vesentlig skjerping av målsetningene i klimaforliket, sier Tveitdal, som også mener at Stoltenberg-regjeringen har hatt en overdreven tro på tiltak andre steder i verden. – Det blir feil fokus. Vi må feie for egen dør, og se på egne muligheter.