I USA har en Twitter-melding utløst en diskusjon om personlig ansvar i klimakampen. «Jeg brøt sammen i gråt i boardingområdet mens jeg snakket på telefonen med min kone», skrev meteorologen Eric Holthaus fra flyplassen etter å ha sett den nye rapporten fra FNs klimapanel. Deretter er han blitt oversvømt av henvendelser fra folk som gjerne vil gjøre noe. Selv vil han slutte å reise med fly. Han får støtte av Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse, og en av dem som her til lands har engasjert seg i debatten om moral og klima. Problemet kan ikke løses av deg og meg, på individnivå, sier han. Men mine og dine valg er likevel av stor betydning.

«Vår generasjon har opplevd den kalde krigens år. Da millioner over hele verden levde i angst og avmakt over stormaktenes vanvittige atomopprustning. Men vi kjempet imot, vi organiserte oss og marsjerte i gatene, – og fikk oppleve den enorme lettelsen da avspenningen og nedrustingens tid kom», sier Bjørghild des Bouvrie fra Fusa i Hordaland, som håper på en folkebevegelse mot klimavanviddet. Sammen med Turid Lilleheie fra Solbergselva er hun nytt styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Foreningen trengs for å vise at godt voksne mennesker tar ansvar for den verden vi etterlater oss, mener de to.

«Besteforeldrenes klimaaksjon trengs fordi stemmer fra vår generasjon også må bli hørt. Vi har ingen andre hensyn å ta enn hensynet til de som kommer etter oss», sier Inge Eidsvåg, som er nytt styremedlem i foreningen. Den folkekjære forfatteren og foredragsholderen etterlyser modige politikere som tør å ta nødvendige, men upopulære standpunkter. «Jeg er redd det tenkes for mye på karriere og gjenvalg nå for tida, og at perspektivet blir for kort.» Sammen med miljøpedagogen Per Bjørn Foros ønsker han å ta med sin egen generasjonserfaring inn i kampen for en mer ansvarlig klimapolitikk.

Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO₂-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.

Det er mye å glede seg over i avtalen mellom de fire sonderingspartiene, mener Terje Osmundsen. Han er tidligere politiker (H) og sekretær for statsminister Kåre Willoch, nå direktør i solenergiselskapet Scatec Solar. I en artikkel i nettmagasinet Energi og Klima viser han til at samarbeidspartiene erklærer at de «bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre var-prinsippet». – Men det sier seg selv at formuleringene også forplikter. En regjering som vil bli husket som føre-var-regjeringen kan ikke med åpne øyne gå inn for en politikk som vi med dagens kunnskap vet vil gjøre levevilkårene for kommende generasjoner vanskeligere.