De stod inte ut med tanken på att deras barn ska behöva lida för de felaktiga beslut kring klimatfrågan som vi tar i dag, så de startade nätverket Föräldravrålet. – Vi måste träda fram som föräldrar, bortom blockgränser, och tvinga politikerna att lyfta klimatfrågan inför nästa val, säger Idah Magnusson till Miljömagasinet. Klimatångest och oro inför framtiden gjorde Idah nedstämd och frustrerad. Hon blev arg och cynisk då hon märkte att folk omkring henne inte tog klimatfrågan på allvar. För ett år sedan kom vändningen då hon och några andra föräldrar fördes samman av ett gemensamt engagemang.

Mandag 28.10 mottar Bill McKibben Sofieprisen. Dagen etter arrangeres et åpent formiddagsmøte med ham: How to push for change. «Løsningen er enkel: Vi må slutte å bruke kull, olje og gass. Det er ikke verre enn det», sa han i en samtale med Dagsavisen i høst. «Det største problemet er at alle føler seg små i forhold til størrelsen på problemet. Derfor er det så viktig å jobbe sammen, vi må bygge en bevegelse.» 

Det populærvitenskapelige magasinet Klima fra Cicero Senter for klimaforskning kommer ut seks ganger i året, og du kan få det gratis tilsendt i posten. Artiklene  i siste nummer har bakgrunn i rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram i høst, med status for forskningen på jordens klima, og hvordan vi er i ferd med å endre det. Her får vi bl.a. «FNs klimapanel – for nybegynnere» som forteller om hvordan tusenvis av forskere fra hele verden er involvert i arbeidet. «Bare det at man klarer å få såpass mange med på samme publikasjon, og klarer å nå et sett med felles konklusjoner, er unikt i moderne forskningshistorie.»

James Hansen var blant de første som slo alarm om de menneskeskapte klimaendringene, og følgene av fortsatte utslipp av CO₂. Som verdensledende forsker og utrettelig aktivist har han som ingen annen enkeltperson bidratt til å gi den folkelige klimabevegelsen retning og legitimitet. For Hansen er intergenerational justice – rettferdighet mellom generasjonene – det viktigste, og han unnlater sjelden å trekke fram sine barnebarn og omtanken for dem som den viktigste motiverende kraft. Vitenskap, politikk og moral kan ikke holdes adskilt. Vi har samlet noen sitater fra hans mange artikler og foredrag.

Den engelske advokaten og forfatteren Polly Higgins har foreslått for FN at Ecocide eller «økodrap» skal erklæres som forbrytelse mot menneskeheten. Den utryddelsen av plante- og dyrearter og hele økosystemer som skjer i våre dager, er i følge henne like alvorlig som folkemord. For tiden er Higgins gjesteprofessor ved Senter for miljø og utvikling ved Universitet i Oslo. I sin tale under årets Arne Næss Symposium benyttet hun anledningen til et angrep på Norges rolle i tjæresandutvinningen i Canada. «Det er en virksomhet som burde vært dømt fredløs, og som ikke har noen plass i morgendagens visjon for en bedre verden.»

Norge har fått et stort klimafornekter-parti i regjering. Det er urovekkende, synes mange. Men hva mener egentlig folk flest om klima? Enkelte undersøkelser bekrefter at stadig flere av oss er skeptiske til klimaforskningen, selv om vitenskapelig konsensus blir sterkere. Andre viser at flertallet fortsatt er villige til å betale for et bedre miljø. En omfattende undersøkelser av nordmenns holdninger er for litt siden gjennomført av Marthe Austgulen for SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Bildet hun tegner er sammensatt, men på ingen måte nedslående for de av oss som ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk.

MDG lanserte under valkampen eit krav om 100 000 grøne arbeidsplasser. Men bedrifter må ha ein marknad, det vert ofte gløymt av klimaentusiastane, meiner Alf Holmelid frå SV. På Stortinget har han arbeidd mykje med næringspolitikk. Den internasjonale marknaden kan vi påverke gjennom forhandlingar og internasjonale organisasjonar. Men det er óg viktig å bygge opp ein heimemarknad for klima-  og miljøvennlege produkt. Offentleg sektor kjøper varer og tenester for 400 milliardar kvart år. I tillegg har vi bedrifter der staten er eigar. Her ligg det store moglegheiter for å vri både forbruk og produksjon i grøn retning.

For to millioner år siden klatret vi ned fra trærne og reiste oss opp på bakbeina. I dag mener myndighetene at vi ruller for mye og går for lite. Statens vegvesen har utarbeidet en egen gåstrategi som del av nasjonal transportplan. Målet er at halvparten av befolkningen gjennomfører en reise til fots hver dag innen 2023. Det vil redusere klimautslippene med knapt en promille, viser det seg. Men andre effekter kan bety en hel del. Bilen gjør oss ensomme. I bilbaserte samfunn bryr folk seg mindre om sine omgivelser. Vi blir ikke bare sunnere av å la bilen stå og ta beina fatt, vi får et annet forhold til natur og nærmiljø.

Det er ny debatt om ferjefri E 39 fra Kr.sand til Trondheim, etter at forskere ved Transportøkonomisk Institutt har reist tvil om samfunnsnytten. Gigantprosjektet med en prislapp på 150 milliarder kroner ble lansert i mars, uten en eneste beregning av klimaeffekter, selv om Stortinget i klimaforliket fra 2008 var enig om at det skal utarbeides karbonbudsjett ved alle større veiprosjekter. Fem år etter var dette glemt. «Vi vet at beslutninger de nærmeste 10–20 år vil bli avgjørende for hvorvidt vi greier å begrense global oppvarming til 2 grader», het det i et brev til regjeringen fra Besteforeldreaksjonen og fem andre organisasjoner.

Arbeiderpartiet har nøkkelen når de rødgrønne partiene nå må nyorientere klima- og energipolitikken, i lys av den blåblå regjeringens kurs. Partiet kan, hvis det vil, gjøre fortellingen om «Det grønne skiftet» til sin fremtidsvisjon, skriver Anders Bjartnes i nettmagasinet Energi og Klima. Han er daglig leder i Norsk Klimastiftelse, som i løpet av det siste året er blitt en sentral aktør i debatten. Et hovedpoeng for ham er at god klimapolitikk også er god økonomisk politikk. Et parti av AP sin type kan ikke nøye seg med å protestere mot Høyre og FrP; skal de opprettholde sin posisjon i norsk politikk, må de ta ledelsen med en stor ny visjon for fremtiden.