«Det er tid for å beslutte at Statens pensjonsfond ikke skal investere i kullselskaper», sier Jonas Gahr Støre. Han varsler at AP vil se på hvordan fondet kan brukes til å styrke fornybare energikilder verden over. «Vi har nå mye kunnskap om hvor skadelig produksjon av kraft fra kull er for klimaet. Det har stor signaleffekt hva vårt pensjonsfond gjør. Det har tidligere trukket seg ut av tobakk og palmeolje» Det er helt nye toner fra vårt største parti, og blir godt mottatt av en samlet klimabevegelse. Spørsmålet nå er: Hva skjer med tjæresandinvesteringene, som er like skadelig for natur, landskap og det globale klima? 

Den gongen dei første bilane rulla rundt i London, jubla folk og sa: Endeleg er vi kvitt all hestemøkka! Bilen blei sett på som ei løysing på eit prekært miljøproblem. Men jammen fekk vi ikkje eit nytt eit! – Menneska vil helst tru på at det finst ei energikjelde der ute som kan løyse alle problem. «Alkymitankegangen» kallar han det, Erling Holden, professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. No har vi levd med fossile energiformer i hundre år, og kjenner godt til dei negative konsekvensane av dette. Dei fornybare energiformene verkar framleis så friske og uskuldsreine. Men kor lenge kan vi halde på den kjensla?

To verdige vinnere har fått Utdanningsforbundets klimapris 2013. Det er Klukhagan barnehage på Hamar og Dahlske videregående skole i Grimstad. Prisen deles ut til en barnehage, grunnskole, videregående skole eller lærerutdanningsinstitusjon som har involvert og engasjert barn, unge eller studenter i arbeidet med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene og klimaløsningene. Vårt mål er at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål, og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og løsninger på problemene, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Norge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Hvis alle hadde vært svanemerka, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene, skriver svanemerket.no. Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste. Vi mener ikke at klimaproblemene kan løses ene og alene ved bruk av stearinlys. Lang i fra, Men oppgaven er så stor at alle må bidra. I stort og i smått. Til hverdag og fest. Og kose deg i høstmørket vil du sikkert uansett, så da er det jo fint at du samtidig kan spare klimaet for ytterlige utslipp akkurat da.

Jeg tar imot denne prisen, ikke for meg selv, men for de mange tusener som de siste årene har kommet sammen, og skapt en ny klimabevegelse, sa Bill McKibben, grunnlegger av nettverket 350.org, i sin takketale ved tildeling av Sofieprisen. Denne bevegelsen burde egentlig være unødvendig, fortsatte han. Det er 25 år siden forskerne forklarte oss at klimaendringene er den største trussel menneskeheten har stått overfor. Hvis vårt politiske system hadde fungert slik det skal, ville vi nå vært i gang med å bytte ut fossilt brensel med fornybar energi. Vi ville ikke vært ferdig med jobben ennå, men på god vei mot en sunnere framtid.

Å investere i fossil energi, er å satse på at vi ikke vil prøve å stoppe klimaendringene, sa Bill McKibben i sin tale ved tildelingen av Sofieprisen i går kveld, til de mange frammøtte i Chateau Neuf. Jeg trodde lenge at bare jeg skrev nok om klimabevisene, og kom med gode nok forslag til løsninger, så ville systemet reagere. Men jeg tok feil. Det var de egentlige makthaverne, i fossil-industrien, som vant alle slagene. Politikerne er i deres vold. Jeg forstod at vi må skape en motkraft i tradisjonen etter de store folkebevegelsene. Det er bare én kraft politikerne lytter mer til enn pengemakta, det er folk flest. Mange folk!

Biodrivstoff blir av mange sett som et viktig tiltak mot økte utslipp av klimagasser. Begrunnelsen er besnærende: CO₂-utslippene fra forbrenningen hoper seg ikke opp i atmosfæren, som ved bruk av fossilt drivstoff, men bindes opp i de plantene og trærne som gir råstoff for nytt biodrivstoff når de vokser opp. Så enkelt er det likevel ikke, skriver Dag Seierstad i Klassekampen. Klimaregnskapet avhenger både av hva slags råstoff som brukes og hvordan biodrivstoffet produseres. I Europa er palmeolje et billig alternativ, men øker antakelig de globale utslippene. Det utløser også store konflikter om hva matjord skal brukes til. 

Klimaendringene kan stoppes hvis vi tenker nytt. Det holder at ti prosent av oss gjør det, og setter i gang endringsprosesser, mener Karen O’Brien ved Universitet i Oslo. Hun er professor i sosiologi og forsker på hvordan vi tilpasser oss informasjon fra klimaforskerne. Mange føler seg maktesløse i møte med de dystre spådommene. Politiske ledere har fått til lite, og er mot sin vilje med på å spre en nederlagsdømt stemning. Selv er jeg sterkt imot at vi vi har kommet så langt at det ikke er noe å gjøre med klimaendringene lenger, a point of no return. Jeg er overbevist om at vi alle kan gjøre noe, sier O’Brien.

Journalisten Erik Martiniussen har gitt ut bok om norsk klimapolitikk, skrevet for oss som lurer på hva som ligger bak når Norge kan oppfattes som et foregangsland. Vi slipper ut 27 prosent mer CO₂ enn i 1990, og har den høyeste utslippsvekst i Europa. Mens våre naboland har kuttet kraftig i utslippene sine, har vi latt dem gått opp her hos oss. Grunnen er at kalkulatoren er blitt vårt viktigste klimavirkemiddel, skriver forfatteren. Den skiller «dyre» klimatiltak fra «billige». De dyre settes på vent, mens de billigste skal gjennomføres først. Og ettersom alle klimatiltak i Norge er dyre, havner de nederst i bunken.