Lars Almström har vært primus motor for Grand Panthers i Stockholm, der besteforeldre demonstrerer for sine barnebarns rett til et sunt klima. Nå er han engasjert i den nystartede foreningen «Klimatsvaret», som arbeider for politisk innflytelse etter modell fra Citizen’s Climate Lobby i USA. CCL vil ha en stigende skatt på fossilt drivstoff. «Ett viktigt problem med en koldioxidskatt är att allmänheten kommer att drabbas av prishöjningarna. Och det är ju meningen», skriver han i en presentasjon for norske lesere. «För att få allmänheten att acceptera skatten måste hela skatteintäkten återföras till allmänheten.»

Hans Jørgen Rasmussen heter en pensjonert psykolog og familiemann i Narvik, opprinnelig fra Danmark, som er blitt en sterk og kunnskapsrik talsmann for klimasaken. Du kan følge hans brede engasjement på www.klimautfordringen.org. «Jeg trodde jeg skulle ha en avslappet og koselig pensjonisttilværelse, men for et par år siden leste jeg en bok – en forskningsrapport – som totalt snudde opp og ned på livet mitt. Den handlet om klodens situasjon i en tid med massiv eksponentiell vekst på alle områder. Jeg fant fort ut, at denne kunnskapen måtte deles med andre om den skulle ha verdi.»

For noen år siden leste jeg en klimabok for mye, tror jeg. Jeg ble  nesten deprimert av det. Nesten på samme måten som alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, sier Erlend Kristiansen fra sykkelbyen Sandnes og forfatter av boka «(H)el sykkel». – Men klimaproblemet kan vi faktisk gjøre noe med, for det er jo vi som har skapt det! Jeg har spurt meg selv om hvordan vi kan få til en nødvendig endring i hverdagen. Da må vi ikke bare bekjempe det gamle, men lage noe som er bedre, både for miljøet og oss selv, og som kan fungere for alle. En moderne elsykkel er midt i blinken ikke minst for eldre mennesker.

Kirkenes Verdensråd oppfordrer i et vedtak medlemskirkene om å støtte arbeidet for økorettferdighet. Myndigheter i hele verden må se utover nasjonale interesser for å ivareta de grunnleggende menneskerettighetene til dem som er mest truet av klimaendringene. Den mest konkrete oppfordring går til president Obama som blir bedt om å stoppe planene om den store Keystone oljerørledninga fra tjæresandområdene i Canada til USA. – Dette er en hastesak. Vi har nå den siste muligheten til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader, sier Karen Frendø Ebbesen, forslagsstiller fra Danmark.

Landskapsarkitekt Trond Sundby arbeidar i planavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Som ung mann på 70-talet husker eg godt debatten om ny økonomisk verdsorden og nullvekstsamfunnet, seier han. Denne debatten forsvann nesten over natta då «jappetida» slo inn på 80-talet. I dag erkjenner likevel både styresmakter og folk flest trur eg, at vi er nødt til å endre både livsstil og teknologi for å oppretthalde eit leveleg klima og hindre rovdrift på naturressursane. Og heldigvis er det mykje vi kan gjere for å dreie livsstil og forbruk i eit meir berekraftig retning. Det finnast fleire gode døme.

Solberg-regjeringen vil etter avtale med KrF og Venstre sette ned en grønn skattekommisjon, nesten 20 år etter at et tilsvarende utredningsarbeid ble igangsatt, av regjeringen Brundtland etter avtale med SV. Kommisjonslederen Bernt H. Lund forteller at det var krevende, men likevel mulig å nå fram til gode kompromisser mellom miljø- og næringslivsinteresser. De største vanskene oppstod da saken skulle behandles politisk. Det endte med at forslagene om nye grønne skatter ble lagt i en skuff. I stedet valgte regjeringen å satse på ordningen med omsettelige klimakvoter, som gjør det mulig å kjøpe seg fri fra tiltak i eget land.

Det populærvitenskapelige magasinet 2°C kom ut første gang i 2012, og er et samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Klimastiftelse. Årets utgave presenterer hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel, og gir innblikk i hvordan klimakunnskapen blir til. Andre tema som løftes fram er klimaendringenes konsekvenser for matvaresikkerheten i ulike deler av verden. Vi kan også lese hva klimaforskningen har observert her til lands når det gjelder ekstrem nedbør, temperaturutvikling på land og i havet, havstigning, havforsuring og snø- og isdekke, og hva som er antatt utvikling fremover.