En utfasing av kull, olje og gass vil ha en rekke fordeler, og blir heller ikke dyrere enn om verden fortsetter med fossil energi, skriver professor i geofysikk, Peter M. Haugan i en artikkel i den nye utgaven av magasiner «2 grader Celsius», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Teknologisk er verden i stand til å omstille seg innen 2035-2050. Det vil gjøre det enklere å oppnå flere andre viktige globale mål, slik som elektrisitet til alle mennesker, reduserte helseskader på grunn av redusert luftforurensning, økt energisikkerhet og dermed bedret internasjonal politisk sikkerhet. Det er ikke slik at vi må ofre økonomisk utvikling for å bevare miljøet.
Aktuelt
Karbon, karbon! Er eg på ein feil klode?
CO2 er ein nødvendig del av fotosyntesen, og karbon ein føresetnad for alt liv. I deler av jordas historie har karbon vore ei mangelvare som har heldt planteveksten nede på eit lågare nivå enn det som er optimalt. Ei forsiktig forbrenning av dei fossile ressursana kunne vore til gagn for oss og klimaet på jorda, meiner forstkandidat og samfunnsdebattant Trygve Refsdal, som framhevar den hundre år gamle forskinga som svenske Svante Arrhenius gjorde om drivhuseffekten. Problemet i dag er at vi sløsar bort karbonet i den reine villskap. Det som kunne ha vore ei velsigning er gjort til ein risiko, eit stort og farleg eksperiment, skriv Refsdal i denne kronikken.
Forestillinger om kunnskap og kontroll med framtida
Det er i dag etablert en tydelig konsensus rundt norsk olje- og klimapolitikk, basert på argumentet om at den norske utvinningen er en del av løsningen på de globale klimaproblemene. Men for å komme til en slik konklusjon er det mye man må se bort fra, sier Gisle Andersen ved Universitetet i Bergen, som er i innspurten på en doktorgrad i sosiologi der han har pløyd seg gjennom og analysert tusenvis av stenografiske referater fra Stortinget fra 1945 til i dag, med hovedvekt på tida etter 1970 og klimaspørsmålets inntog i debatten. Han kjenner seg ikke trygg på at demokratiet vårt er i stand til å ta de beslutninger som situasjonen krever.
Kvotehandel bremser grønn omstilling
Det er bedre å la bilen stå, enn å kjøpe klimakvoter for utslippene om du kjører, hevder miljøjournalist og forfatter Erik Martiniussen. Han er inderlig uenig med økonomer som mener at tiltak i Norge har liten verdi, fordi vi er en del av EUs kvotesystem, og fordi det er billigere å investere i utslippsreduserende tiltak i fattige land. I middelalderen kunne folk med penger kjøpe seg fri fra skjærsilden og den evige straff for syndene sine. Kvotehandel er et moderne avlatssystem. Det virker ikke etter hensikten. Det vi trenger er eksempler på at krevende omstillinger er mulig, særlig i de rike og mest forurensende landene, sier han.
Reiulf Steen 1933 – 2014
At Reiulf Steen døde på Verdens Miljøverndag, torsdag 5. juni 2014, var nesten symbolsk, skriver hans venn og kamerat Grethe Horn Mathismoen. Han var etter hvert dypt bekymret for de klimatiske forandringene på kloden og hadde i årevis advart mot en utvikling han så komme. I 2006 var han med og tok initiativet til «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Så ble han da også minnet av de unge Miljøagentene og oss i Besteforeldrenes klimaaksjon under den store markeringen av Grunnlovens miljøparagraf samme dag. Det skjedde utenfor Stortinget, som var hans arbeidsplass og viktigste arena i så mange år.
– Klima krever handling nå, for at kloden skal bestå!
I øsende regn på Verdens miljødag stilte mer enn hundre skolebarn og besteforeldre opp utenfor Stortinget, der representanter for partiene fikk overrakt vår folder om Grunnlovens § 112, miljøparagrafen som skal sikre oss og våre etterkommere et sunt miljø. Med på veien fikk de folkevalgte kamprop og sang – og en breakdance komponert for anledningen, med varighet 112 sekunder, selvfølgelig! Folder-sjef Mette Newth var godt fornøyd. – Vi fikk alle værguder mot oss, og det ble langt og kaldt og vått for barna. Men de gjorde en kjempeinnsats. Uten tvil: Nå vet Stortinget at de har tent håp ved å vedta denne visjonære paragrafen. Det forplikter!
Verdens miljødag feiret på Festplassen
Vi politikere ha’kje nåkke å skryte av når det gjelder klima. Vi trenger en trøkk i ræven, sa AP-politikeren Thor Brekkeflat i sin appell på Festplassen i Bergen, ved avslutningen av Besteforeldreaksjonens arrangement på Verdens miljødag 5. juni. Han var glad for å få det i ræven av både besteforeldrene, og av ti år gamle Benjamin som var med på scenen og sa at politikerne måtte slutte å «love og lyge» i klimapolitikken. Det var god stemning ved Lille Lungegårdsvann – selv om det hadde vært plass til enda flere, som en annen av talerne sa. Flere av de fremmøtte hadde vært med helt fra Os, der klimamarsjen startet opp dagen før.
«Vi vandrer med freidig mot»
Onsdag kl 16.00 gikk startskuddet for Besteforeldrenes «turmarsj for klima» fra Os, med avslutning i Bergen sentrum torsdag kveld, tre mil lengre nord. Marsjdeltakerne var i kamphumør, klare til å demonstrere klimaalvor og personlig engasjement. En ny folkebevegelse, fra grasrota, er det eneste som nytter, mener de. I sin appell i det strålende vestlandsværet sa Halfdan Wiik at det burde være unødvendig å marsjere. «Det er flere tiår siden forskere slo alarm om global oppvarming. I en fornuftig verden ville vi vært heime og stelt rosene våre. Men fornuften har tapt! Politikerne har lyttet til andre stemmer. Det kan vi besteforeldre ikke lenger finne oss i.»
Tjæresand: Stortinget må handle
På Verdens miljødag 5. juni skal Stortinget behandle et forslag fra De Grønne om å trekke Statoil ut av tjæresand i Canada. Kravet om uttrekning har tidligere fått støtte fra bl.a. Venstre og Senterpartiet, i tillegg til flere politiske ungdomsorganisasjoner. Nå vokser motstanden også i Arbeiderpartiet, der blant andre fylkeslaget i Rogaland har sluttet opp. Med bakgrunn i vårt langvarige engasjement i saken har Besteforeldrenes klimaaksjon sendt personlige eposter til samtlige representanter. Dette bør være en samvittighetssak, skriver vi, og inviterer samtidig alle til den store markeringen utenfor Stortinget samme dag, ved Miljøagentene og Besteforeldrene.
New York i september: Folket må ta styringen!
Når verdens ledere møtes i New York til høsten for å drøfte klimaendringene, kommer titusener av vanlige folk (og kanskje du?) til å være der, for å kreve at de handler før det er for sent, skriver fjorårets Sofiepris-vinner Bill McKibben i en nylig publisert artikkel – «A Call to Arms» (Rolling Stone Magazine, 21. mai 2014). Vi har oversatt den til norsk, fordi McKibben er verdens fremste klimaaktivist, og fordi artikkelen gir et bilde av hvor kampen står i det amerikanske samfunnet – foran Ban Ki-moons initiativ for å få de internasjonale klimaforhandlingene ut av dødvannet. Folket må mobilisere og hjelpe ham, mener Bill McKibben!