På et fellesmøte for deltakerorganisasjonene 13. november ble Klimavalg 2013 formelt avsluttet. Samtidig ble første skritt tatt mot det som kan bli en ny og mer varig allianse, slik mange av medlemsorganisasjonene har ytret ønske om. De fremmøtte var godt fornøyd med det kampanjen hadde oppnådd, og især med den store bredden et hundretalls organisasjoner representerer i norsk samfunnsliv. Et nytt arbeidsutvalg ble oppnevnt og får i oppgave å utrede hvordan en klimaallianse kan organiseres og arbeide for å tydeliggjøre de mange «klimavalg» som må tas – og de krevende prioriteringer som må gjøres, i åra som kommer.
Aktuelt
Utslippene sprenger karbonbudsjettet
Hvis verden fortsetter med å slippe ut like mye CO2 som nå, vil vi passere to grader oppvarming før 2060. Hvis alle land slapp ut like mye per innbygger som Norge, ville grensa bli nådd før 2040. Da har vi brukt opp karbonbudsjettet vårt på 1000 milliarder tonn, etter beregninger gjort av FNs klimapanel. Bruker vi mer enn dette, er risikoen stor for en farlig utvikling. Dermed gir klimapanelet sin tilslutning til de som har advart om at vi ikke kan brenne alle reservene av fossilt brensel, men må la store deler bli liggende i bakken. Spørsmålet er hvordan gjenværende karbonbudsjett skal fordeles, og hvilke følger det har for oss som oljenasjon.
Norge som klimapolitikkens Tante Sofie
«Hvis bare alle var som jeg – så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg – å langt i langt ifra. Huff!» Det er Dagsavisens kommentator Hege Ulsteins oppsummering av norsk selvforståelse i det internasjonale svarteperspillet om klima. Problemet er at det er så langt fra virkeligheten. Norge fortsetter med sine høye utslipp på hjemmebane. Og hva med norsk oljevirksomhet og Oljefondet? «Det er nesten poetisk: Vi pumper opp olje, selger det, bruker pengene vi tjener til å styrke selskaper som pumper opp enda mer olje, gass og kull, slik at vi får avkastning, som vi igjen investerer i nye olje-, gass- og kullselskaper, slik at de – osv. osv.» Les hele kommentaren.Når Stoltenberg og Solberg ikke vil
Finnes det realisme i en tro på at Høyre, med Frp i regjering, er i stand til å utvise den handlekraft som klimasituasjonen tilsier? spør Pål W. Lorentzen, styreleder i Norsk Klimastiftelse i en kronikk i Aftenposten. – De av oss som ikke tror på mirakler, ser to mulige utveier: 1. At Stortingets flertall presser regjeringen til handling. Det blir i så fall et paradoks: Vil Arbeiderpartiet i opposisjon være i stand til å presse fram tiltak Arbeiderpartiet selv avsto fra i regjering? 2. At folket setter politikerne under press. Norgeshistorien er brolagt med eksempler der folket har måttet ta affære når politikerne svikter. Sviket mot kommende generasjoner er allerede et faktum.
Warszawa minner om København
Klimaforhandlingene i Warszawa har vist seg å bli enda vanskeligere enn ventet. Verken tyfonen på Filippinene, rekordhøye utslipp eller ny klimakunnskap har så langt fått fart på forhandlingene. Nok en gang er det store motsetninger mellom rike og fattige land, slik vi også så under det mislykka København-møtet, sier Svein Tveitdal, tidl. FN-direktør som har fulgt mange forhandlingsrunder. Slik disse møtene har utviklet seg, er det blitt «de maktesløses arena». Kontrasten er stor til forventningene fra klimaaktivister av alle avskygninger, men også til alle de framtidsretta løsninger som utvikles av tekniske og sosiale gründerne verden rundt.
Oljesmurt energiforskning: Et etisk problem
Statoil er en tung aktør i norsk forskning. Universitetene mottar støtte fra Statoil. Statoil har hatt styrelederfunksjon i Forskningsrådet for flere store forskningsprogram, både om energisystem og klimaendringer, med budsjett på mange hundre millioner. Prof. i geofysikk Peter M. Haugan og Gunnar Kvåle, prof. em. i int. helse, har i en kronikk i Dagens Næringsliv stilt spørsmål ved etikken i dette. «Statoils støtte til forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktig som del av selskapet merkevarebygging. Slik kan Statoil lettere oppnå aksept for klart helse- og miljøskadelig virksomhet, som for eksempel oljesandutvinningen i Canada.»Amerikanere flest ønsker aktiv klimapolitikk
Det er en myte at så mange amerikanere betviler klimakunnskapen. En undersøkelse fra Stanford University viser at det store flertall vil ha reguleringer som begrenser utslippene. Mer enn halvparten ønsker at USA skal gå foran med tiltak, selv om andre land ikke gjør det. Det er urettferdig å skylde på velgerne for at myndighetene gjør så lite, sier forskerne. Kongressmannen Sheldon Whitehouse er blant dem som lenge har kjempet for en mer ansvarlig klimapolitikk. «Nå må Kongressen våkne opp og innse fakta: Klimaendringene er reelle, de skader økonomien vår og planeten vår, og vi må gjøre noe med dem.»Ytringsfrihetspris til miljøvernar
Ossietzkypris-vinnar Sidsel Mørck har aldri valt seg dei lettaste motstandarane, sa hennar forfattarkollega Brit Bildøen i sin tale under pristildelinga sist veke. På 1960-talet gjaldt det Norsk Hydro og forureininga i Grenland, i dag gjeld det Statoil og trugsmålet frå eit klima i farleg endring. Men Sidsel har stått for det same, gjennom skiftande tider og med varierande oppslutning og interesse. Det skal det mot og seigheit til. Ossietzkyprisen vert tildelt personar som har gjort ein «fremragende innsats for ytringsfriheten». Håpet er at prisen skal gjere det lettare for henne å bli høyrd, seier Norske PEN.
Besteforeldre på klimakafé
En nokså enkel tanke fra Besteforeldreaksjonen i Oslo og omegn, kaller han det, lokallagsleder Jon Frode Blichfeldt: Skulle vi søke å finne en fast møteplass, for å kunne kombinere prat om alvorlige og livsviktige tema med en trivelig stund? En regelmessig «klimakafé» der vi kan snakke om, diskutere, utveksle ideer og lete opp mulige bidrag til å bremse klimagalskapen? Tanken ble forsiktig prøvet ut forleden, i etterkant av den daglige «Lunsj og lyrikk»-stunden i det Norske Teateret, med mulighet for å ta en kopp kaffe med litt attåt. Som sagt, så gjort – invitasjon og oppfordring ble sendt ut til medlemmene.
Hvem skal gjøre noe, om ikke vi?
I dag har verden et forbruk av fossilt drivstoff som tilsvarer innholdet i et svømmebasseng med internasjonale mål, fylt med olje – hvert sekund. Hadde alle brukt like mye som oss nordmenn, ville vi svidd av mer enn to slike basseng i sekundet. Utslippene ville sprengt alle grenser før 2030, og det ville ikke vært mulig å begrense globale oppvarming til 2 grader, sa Halfdan Wiik under et foredrag om klima og etikk i kulturhuset i Molde. En etisk forsvarlig klimapolitikk må være slik at den kan universaliseres, som betyr at vi kan ønske at alle andre ville handle på samme vis som oss, sa han med henvisning til moralfilosofen Immanuel Kant.
Les mer
2 kommentarer
