I Danmark er partiene enige om en klimalov, for at landet skal nå målet om å bli fossilfritt innen 2050, med sterke utslippskutt alt innen 2020. I Norge tyder alt på at Solberg-regjeringen vil fortsette der Stoltenberg slapp – med uklare målsetninger kombinert med store innkjøp av klimakvoter. Dette fungerer slett ikke, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv miljødebattant. Skal vi utvikle oss i retning av et lavutslippssamfunn, trenger vi mer håndfaste virkemidler. En klimalov vil forplikte til langsiktige, planmessige utslippskutt, basert på et nasjonalt klimabudsjett, spesifisert på sektor og med årlig rapportering og revisjon.

FNs klimapanel blir stadig mer sikker i sin sak. Det gjør lite inntrykk på skeptikerne, som fortsetter å gjenta for lengst tilbakeviste påstander. En kjemiprofessor i Bergen hevdet nylig at lekkede e-poster fra britiske klimaforskere har vist at de fusker med fakta. Men saken («climategate») er fire år gammel, og flere granskninger har konkludert med at den ikke svekker forskernes integritet eller endrer synet på global oppvarming. Det er sørgelig å oppleve slikt, sier forfatter Mette Newth. De går på tomgang. Men de kan ikke ignoreres. Kunnskapsfornekting er farlig! For at ikke enda flere skal villedes til å tro at vi kan la ting skure, må man ta til motmæle.

«Fremtidens samfunn vil være energigjerrig og forbruke minst mulig av fossil energi. Statoil ønsker å bli verdensledende på miljøvennlig energiproduksjon, energisparing og energiøkonomisering og vise verden vei ut av klimakrisen». Kan vi se for oss et slikt nytt og bærekraftig Statoil? Som et framtidsretta energiselskap? Som legger av seg den falske retorikken som brukes for å dekke over ubehaget ved at de – og dermed vi, det norske samfunnet – opptrer som en slags de facto klimafornektere? Det spør Eline og Sigmund Hågvar om, biologer og professorer emeritus ved NMBU. De peker særlig på solenergiens store potensial i fremtiden.

Forskningsrådet har bevilget 150 000 kroner til et seminar om Grunnlovens paragraf 110b, som beskytter miljøet – også for kommende slekter. Det er forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet (UiO) som arrangerer det, sammen med frivillige organisasjoner: Concerned Scientists Norway, Concerned Students, Norsk Klimastiftelse, Besteforeldreaksjonen og Forfatternes klimaaksjon. Prosjektleder Beate Sjåfjell legger vekt på at paragrafen skal belyses fra flere synsvinkler. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, våre plikter overfor våre etterkommere, selve rettsvernet for miljø og klima.  

Mens det jobbes nasjonalt med planer for videreføring av Klimavalg 2013-alliansen, er man i Bergen i gang med å forberede et lokalt framstøt for et «Klimavalg 2015». Bak initiativet står en gruppe knytta til Besteforeldreaksjonen. Vi vet at ting tar tid, sier de. Skal vi ha noe klart slik at vi kan ha mulighet for å påvirke også partienes valgprogrammer, er det bare å hive seg rundt! Det første utkastet til «kommunale klimavettregler» er utformet for byer som Bergen og preget av at trafikkproblemene er en særlig tung utfordring. Håpet er likevel at dette skal kunne tilpasses og være med å inspirere til tilsvarende framstøt rundt om i ulike andre kommuner.

Over hundre deltakere er allerede påmeldt til det arrangørene kaller «vinterens viktigste miljøkonferanse». Den går av stabelen 27. februar i Litteraturhuset i Oslo, og er et samarbeid mellom fagbevegelse, miljøbevegelse og kirken. Fjorårets klimavalg-kampanje viste at det er mulig å få til en breddemobilisering for en ny politikk, med grunnlag i Klimapanelets krav til et rikt land som Norge. Men skal vi komme videre og utbre en sterkere miljøbevissthet blant velgerne, må lavutslippssamfunnet knyttes til behovet for arbeid og sosial trygghet, mener Andreas Ytterstad, forfatter av boka «100 000 grønne arbeidsplasser».

I mer enn 40 år har Norge høstet store gevinster av olje og gass under havbunnen. Fem tusen milliarder kroner er plassert i Statens pensjonsfond, og gir betydelige avkastninger til norsk økonomi. Med støtte fra statlige fradragsordninger skal det i 2014 investeres nye 200 milliarder i leteprosjekter. Men det vi nå trenger er en nedtrappingsplan, skriver klimaaktivist Finn Bjørnar Lund  i ukeavisen Ny Tid. Vi fører et veddemål mot klimatrusselen med vår satsing på fossilindustrien. Han får svar fra Pia Martine Wold i bransjeorganisasjonen  Norsk olje og gass, som tvert om hevder at det beste Norge kan gjøre for klimaet er å fortsette som nå.