I dag arrangerer deler av fagbevegelsen og flere miljøorganisasjoner en konferanse: «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra». Arrangørene sier at konferansen skal være et godt sted å lete etter modige alternativer. Det lover godt, skriver Turid Lilleheie. Hun er tidl. forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og med i styret for Besteforeldreaksjonen. – Hvis Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser kreves det politisk mot og vilje. Skal vi få til en mer framtidsrettet klimapolitikk, må LO være pådriver.  Å bygge allianser og skape miljøbevisste medlemmer er en god og viktig start. Derfor er denne konferansen viktig!

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.

Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har lansert en tanke om en stigende CO₂-avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet bli utbetalt med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonti. Etter et debattmøte i Bergen, i regi av Naturvernforbundet og med Hansen med på skype fra USA, er professor i ved Norges Handelshøyskole, Gunnar Eskeland tent på ideen. «En karbonavgift til folket kan være genialt», skriver han i Dagens Næringsliv 14. februar. Han mener at Norge kan gå foran med en slik løsning.

Debatten går høyt etter at Statoil har valgt en løsning der kraft fra land skal forsyne oljefeltet Johan Sverdrup i første fase av Utsira-utbyggingen. Det er utilstrekkelig, alt må elektrifiseres krever miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen på Stortinget. Men dette er en skinndebatt, mener Odd Handegård, tidl. direktør ved fiskerihøgskolen i Tromsø. På denne måten vil vi naturligvis spare litt gass på plattformene, men ettersom også denne gassen vil bli eksportert, kommer utslippene i Tyskland i stedet for i Nordsjøen. Det er bare fossil energi som vi lar ligge igjen i bakken, som har betydning for klimaet – alt annet blir juks og selvbedrag.

Tenk om det fanst ei usynleg hand som sytte for at våre egoistisk motiverte handlingar blei vevd saman til ein fornuftig heilskap – der óg omsynet til kommande generasjonar blei ivareteke! Det finnst dei som trur på slikt. For oss andre er det til stor bekymring at så mange av våre institusjonar er skipa for å løyse kortsiktige utfordringar, og stette behova våre her og no. Difor har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen ombudsmann for framtida. Det gjeld å motverke tendensen til raske, overflatiske og ikkje-berekraftige løysinger på område som er fundamentale for fellesskapen, no og i framtida.