Vi vet at mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker på grunn av menneskeskapte utslipp. Men klimasystemet er komplekst, og det hersker mye forvirring på området, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i kjemi fra Universitetet i Oslo. Han har i førti år arbeidet med miljøproblemer. – Å kondensere kunnskapen til en 15 minutters video er selvfølgelig umulig. Likevel har jeg altså tatt sjansen og gjort et forsøk. Mange vil kanskje ha enklere svar enn dem jeg kan gi, og andre får vurdere hvor vellykket dette er. At man kommer lengst ved nøktern informasjon uten overdrivelser, er jeg uansett overbevist om.

Det er vanskelig å ikke legge merke til gjengen med røde hatter og hjemmelagde instrumenter pynta med skjell. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at alder ikke er noen hindring for å engasjere seg, skriver journalist Signe Opsal fra NRK Trøndelag i en flott reportasje. – Vi synes dette er en fin måte å få oppmerksomhet på, sier Elisabeth Finne, som er leder for Besteforeldrenes lokallag i Trondheim. Vi mener at politikerne tar for lite ansvar. Det snakkes mye, men gjøres for lite. Derfor synger vi ut: «Fort no folkens, framtida kjæm fort! Snart ska ongan overta det som vi har gjort. Tænk på ka vi gjør. Framtida blir ødelagt og naturen dør.»

Hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med to grader, vil temperaturen i de fleste områder i Europa stige enda mer. Det vil være tydeligst i Nord-Europa og Øst-Europa om vinteren og i Sør-Europa om sommeren. I Nord-Europa blir det våtere både sommer og vinter, mens Sør-Europa blir tørrere om sommeren. Det er essensen i resultatene av nye omfattende beregninger fra et internasjonalt team av forskere. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip mener det er viktig at vi forstår hvor ujevnt oppvarmingen kan slå ut, og hvordan det vil kunne forsterke de regionale klimautfordringene vi allerede sliter med.

Skal vi berga kloden, må vi reisa mindre. Til no har knapt nokon vågd å tenkja den tanken. Til no har vi lagt til rette for det motsette, skriv kommentator Knut Langeland i Bergens Tidende. Stadig nye direkteruter blir opna, til jubel og sjampanje. Fjernt og eksotisk skal det vera – vi fråtsar i reiser, og har gjort det til ein livsstil å vera på farten verda rundt. «Alle veit» at kursen er skummel, og er einige om at noko må gjerast. Så snur vi oss rundt og held fram akkurat som før: På dei store norske flyplassane skal kapasiteten aukast til det doble. I suveren forakt for alle fakta, alle prognosar, alle åtvaringar og FN-rapportar om kva som skjer med klimaet …