I løpet av en snau uke skrev over 13 000 under på oppropet fra aktivistnettverket Avaaz om en norsk klimalov. Fredag leverte WWFs generalsekretær Nina Jensen og representanter fra Avaaz underskriftene til Klima- og miljødepartementet. – Det er utrolig gledelig å se det store engasjementet i denne saken, sier Jensen. «Global campaigner» Laila Atar i Avaaz er ikke mindre fornøyd: – Det er ingen tvil om at nordmenn bryr seg om klima. 13 000 underskrifter på under en uke er et veldig tydelig signal til politikere om at folk vil at Norge skal bevege seg fra politiske løfter om utslippskutt, og over mot konkrete forpliktelser.
Aktuelt
«Klodens bødler»
Hulda Holtvedt er 15 år og kommer fra Oslo. Hun går på Marienlyst ungdomsskole og er aktiv i organisasjonslivet, mellom annet som fylkesstyremedlem i Grønn Ungdom. I Aftenposten har hun skrevet siden hun var 13-14. Hun har gitt oss lov til å gjengi en kronikk hun nylig hadde på trykk. Der sammenligner hun fortsatt oljeutvinning med tidligere tiders barbari, som vi har lagt bak oss. «Mens Tord Lien klamrer seg til tanken om at mer oljeboring kan gi ‘verdiskapning’, blir verden varmere. I Nord-Norge blir det kanskje noen ekstra arbeidsplasser de neste 20 årene. På Maldivene mister de fast grunn under føttene. I Afrika vil dyrkbar mark bli ørken.»
Fram med de lokale klimatiltakene, kjære ordfører!
Den nylig avsluttede Klimafestivalen §112 ble en suksess, og ikke minst i Drammen, der Besteforeldreaksjonen hadde et fint samarbeid med andre organisasjoner og med yngre og eldre fra mange ulike miljøer. Ett av innslagene var ungdommenes idé: en hjemmesnekret «videoboks» på et kjøpesenter midt i byen. Her ble forbipasserende invitert inn til å snakke inn sitt lokale klimakrav. En 17-årig tensinger filmet, og klippet og redigerte etterpå til en video som i dag høytidelig ble overlevert ordføreren. Må sees! sier en fornøyd besteforeldreaktivist Elisabeth Tveter Brised.
Klimapådriveren på Agder
Svein Tveitdal har tyngde. Når han snakker, skjerper folk seg. Det var det mange som fikk oppleve da han på vegne av Besteforeldreaksjonen, tok på seg den viktige sjefsjobben i kampanjen Klimavalg2013. Hans evner når det gjelder å drive på folk, har den tidligere FN-direktøren ikke minst vist hjemme på Sørlandet og i Arendal, der kommunen ved hans hjelp har satt norgesrekord og redusert utslippet av klimagasser fra egen virksomhet med hele 75 prosent. Men han er skuffet over fylkeskommunen. Der blir det for mange fine ord, sier han. Vi har maks 20 år på oss til å snu en svært skummel utvikling. Her må det handles!
Store muligheter for fornybar energi
Det ble en lærerik kveld forleden da et tjuetalls kunnskapshungrige besteforeldre fra Oslo og omegn var samlet for å høre om og diskutere fornybar energi i Norge og Europa. Møtet fant sted i trivelige lokaler i det nye Miljøhuset i Mariboesgate 8, der Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner nå holder til. Foredragsholder var Hugo Parr, medlem av Besteforeldreaksjonen og dr. philos i fysikk. De som var til stede, bidro med interessante spørsmål, kommentarer og motforestillinger etter foredraget. Alt i alt en hyggelig måte å bli litt klokere på, som en av de frammøtte sa. Vi må av og til løfte blikket fra kampanjene vi engasjerer oss i.
En egen klimalov må til
«Vi har lover for det vi synes er viktigst. En klimalov vil være et tydelig signal til alle i samfunnet om at våre politikere tar de nødvendige grep som sikrer våre etterkommere de rettigheter som Grunnloven gir nåværende og fremtidige borgere av nasjonen.» Det skriver Besteforeldrenes klimaaksjon i sin uttalelse til regjeringens høringsrunde om en norsk klimalov, slik det er foreslått av WWF. Loven må regulere hvor mye som skal kuttes, slik at hvert departement får et årlig, lovhjemlet kuttpålegg. «Karbonbudsjettet» må holdes, på samme måte som andre budsjetter. Det er også viktig med sanksjonsmuligheter.
Grunnlovsstridig oljepolitikk i Arktis
Regjeringen vil ikke se klimarealitetene i øynene, og legger opp til oljebonanza i Barentshavet. Dersom utlysningen av nye leteblokker blir noe av, kan det bli aktuelt med et søksmål mot staten, sier nå flere organisasjoner, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. De samarbeider for å gjennomføre en bred juridisk utredning av norsk utvinningsvirksomhet i lys av Grunnlovens § 112 og rapportene fra FNs klimapanel. I en felles kronikk i Aftenposten slås det fast at det finnes grenser for hvor mye olje og gass vi kan utvinne, og samtidig ha håp om en levelig klode for våre barn og barnebarn. «Arktis er en slik grense som vi ikke kan overskride.»
Ødeleggelsestvangen
Påstanden om at ubegrenset utnyttelse av naturressursene er et ubegrenset gode, fordi det gir velstand til milliarder, går igjen hos ledende politikere i alle vestlige land, etter hvert også i u-land. Professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen er redd for at det ikke finnes noen vei tilbake til en klode med noenlunde intakte økosystemer, hvis vi først aksepterer denne typen utvikling. Stadig flere mennesker blir dratt inn i et økonomisk system der de ikke har relle muligheter for seg og sine familier annet enn ytterligere utnyttelse og naturødeleggelser. De som roper varsko, blir bekjempet og forsøkt brakt til taushet av oljeindustriens kyniske milliardærer.
Feilvurdering å gå inn i tjæresand
Det vekker begrunnet oppsikt når Statoils klimasjef John Knight nå innrømmer at tjæresandsatsingen har vært basert på en feilvurdering, slik han gjør i intervju med Dagens Næringsliv 20. januar. «Den potensielle klimaeffekten av oljesandprosjektet er mye klarere nå enn den var i 2007», sier han til avisen. Da bladde Statoil opp 14 milliarder kroner for et felt i Alberta, Canada. «Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje ikke vi hadde gått inn i prosjektet.» Han vil ha en tøffere integrering av klima i selskapets portefølje og prioriteringer, sier han. «Å se på andre og fornybare energibærere er naturlig.»
Ei vaktbikkje for framtida
Hadde politikerne gjort jobben sin, ville vi for lengst ha vært på vei til å løse klimaproblemene, sa leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik under sin appell i anledning «Fest for Framtidsombudet» som ble arrangert i Bergen 20. januar, av ungdomsorganisasjonen SPIRE. I dagene som kommer blir det holdt liknende arrangementer i de andre store byene. – Allerede for 25 år siden visste vi nok til å handle, sa Wiik. I stedet har verdenssamfunnet latt de farlige utslippene øke til stadig nye høyder. Og Norge er dessverre intet unntak. Det er en uverdig situasjon. Det strir mot både sunn fornuft og våre positive muligheter som nasjon.