Besteforeldre forbereder seg til miljødagen 5. juni. Det er lanseringsdag for den nye folderen om Grunnlovens miljøparagraf, laget sammen med Miljøagentene, med barn og unge som målgruppe. Utenfor Stortinget skal den overrekkes representanter for partiene. I Bergen blir det stort arrangement på Festplassen, som avslutning på Besteforeldrenes «turmarsj for klima». I Molde, Bodø og flere andre steder vil besteforeldre og barn spre det glade budskap: «Alle har rett til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Aktuelt
En klimaløsning for folk flest
Klimaendringene blir beskrevet og advart mot, men verken politikere eller folk flest er i stand til å gjøre noe virkelig effektivt for å møte faren. James Hansen, verdensledende klimaforsker og forfatter av boka «Storms of my Grandchildren» har lansert et forslag som kan skjære gjennom handlingslammelsen, skriver Hallvard Birkeland i en kronikk i Bergens Tidende. Det er et enkelt system kalt «karbonavgift til fordeling», basert på økende avgifter på fossilt drivstoff. Inntektene betales tilbake til hver enkelt innbygger. De minst velholdne og mest klimavennlige vil komme best ut, og mange vil få økonomisk interesse av å redusere sitt klimafotavtrykk.Finnes det et liv etter oljen?
Oljen betyr mye for Norge, men likevel ikke så mye som mange tror. Norge var et velstandssamfunn også før, og kan fortsette å være det når oljeeventyret er over. Det vil skje når reservene er uttømt, eller helst om vi planmessig velger å redusere vår oljeavhengighet før det kommer så langt, sa historieprofessor Tore Grønlie på en godt besøkt «Besteforeldrenes klimakafé» i Bergen. Diskusjonen etter foredraget kom til å dreie seg om mulighetene for politisk styring av utviklingen. Grønlie slo fast at styringsviljen har vært særlig lav i en tjueårsperiode, men antydet at den kunne komme tilbake – rett og slett fordi klimaproblemene må håndteres.
Les mer
1 kommentar
Fra ord til handling: se og hør foredrag og debatter
Hva slags rettigheter for folket og plikter for myndighetene følger av Grunnlovens § 112, paragrafen som skal beskytte miljøet og naturens produksjonsevne – også for kommende generasjoner? Dette var tema for den populærvitenskapelige konferansen «Fra ord til handling», ved Universitetet i Oslo 15. mai. Alle foredrag, innlegg og debatter er nå lagt ut, med mulighet for å velge ut de delene av konferansen man ønsker å høre på. I sin velkomsttale til de 130 deltakerne sa dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver at paragrafen er Grunnlovens viktigste: Uten at miljøet er sikret, kan de andre rettighetene bli lite verd.Ny og forsterket miljøparagraf
Grunnlovens miljøparagraf er blitt endret av Stortinget. Tidligere § 110 b er blitt til 112, språket er modernisert og siste ledd har fått skjerpet ordlyd. Der det før, litt vagt, het at «Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger», står det nå, utvetydig: «Staten skal iverksette tiltak for å gjennomføre disse grunnsetninger». – Det har vært en del forvirring rundt ordlyden i miljøparagrafen, men nå er budskapet klart, sier jussprofessor Beate Sjåfjell til Vårt Land. Statens plikt til å verne om miljøet er tydelig slått fast, og det vil bli lettere å gå til klimasøksmål der det måtte bli nødvendig, mener hun. Grunnlovens viktigste bestemmelse
Miljøparagrafen er den viktigste av alle paragrafer i Grunnloven, sa dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo, i velkomsttalen til de mer enn hundre som hadde funnet veien til konferanse 15 mai om § 110 b. To dager før ble den av Stortinget endret til 112, men med samme sterke innhold: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Uten dette kan de andre rettighetene bli lite verd, sa Graver. I verste fall kan vi få en utvikling som truer vår sivilisasjon.
«Statoils politikk henger ikke på greip»
«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.
Er det han som skal rydde opp etter vår oljefest?
Vi vet at klodens klima ikke kan tåle utslippene fra de enorme tjæresandressursene i Canada, der Statoil er tungt inne. Dette vet også regjeringen. Likevel har de fortsatt å støtte selskapets ledelse, og unnlatt å bruke eiermakten til å sette ned foten. I dag 14. mai er det ny generalforsamling, med nye muligheter for å vise politisk mot og handlekraft. Besteforeldreaksjonen har benyttet anledningen til å rykke inn annonser i flere aviser, for å minne om det etiske alvor og ansvar: Er det gutten i sandkassa som skal få jobben med å rydde opp i klimaødeleggelsene, etter at vår generasjon har gått fra festen uten å bry oss om regninga?
Opp som en løve, ned som oljesøl? En kjole forteller…
I anledning Grunnlovsjubileet har Norwegian Fashion Institute samlet ti designere til å se nærmere på norsk historie fra vikingtid til i dag. Resultatet ble nylig vist fram på Eidsvoll, der bl.a. kreasjonen til Eli Nistov og Thea Glimsdal Temte fikk stor oppmerksomhet: en praktfull kjole der riksløven pryder fremsiden, Grunnloven flommer nedover baksiden i form av silkeark, mens svart lin omkranser «oljepølen» som danner et slep langs gulvet, og der miljøparagrafen 110 b ligger pent dandert! – Vi har villet vise styrken i Grunnloven vår, sier Nistov. Men vi vil også få folk til å stoppe opp og tenke over hva vi driver med i dag.
Statoil på kant med Grunnloven
Grunnloven uttrykker vår frihet som nasjon og enkeltmennesker. Men når frihet blir retten til å skalte og valte med naturen, slik Statoil gjør med tjæresand, kommer friheten i konflikt med retten våre etterkommere har til ”et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares”, slik det uttrykkes i § 110 b. Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814, skriver Per Bjørn Foros i en kronikk i Stavanger Aftenblad. På Statoils generalforsamling 14. mai, i forkant av grunnlovsjubileet, vil det igjen bli krevd at de trekker seg ut av den massivt klimaskadelige virksomheten.