I USA viser en studie fra Yale University at et stort flertall av velgerne er klare for en mer aktiv klimapolitikk, om nødvendig også uten forankring i en internasjonal avtale. Over 60 prosent av de spurte vil at landets politikere skal vise lederskap og ikke vente på hva andre land foretar seg. Som ventelig er det forskjell på liberale og konservative velgere, men de fleste tror at en god klimapolitikk også vil gi andre fordeler, som bedre folkehelse, økt energisikkerhet og redusert fattigdom. De er villige til å gi avkall på kortsiktige økonomiske fordeler, og støtter utsagnet om at effektive tiltak mot global oppvarming vil bety «et bedre liv for våre barn og barnebarn»

Milliardkonsernet Kodak gikk konkurs fordi ledelsen fortsatte å satse på film til fotoapparater mens resten av verden tok i bruk digitale apparater. Norge kan lide samme skjebne, hvis vi ikke klarer å omstille oss til å bli et lavkarbonsamfunn, advarer Bjørn Kj. Haugland i et intervju med Dagsavisen. Han er konserndirektør i DNV GL (tidl Det Norske Veritas). Rapportene fra FNs klimapanel viser at oljealderen går mot slutten, og at at det er nødvendig med enorme kutt i utslippene av klimagasser. Men de norske utslippene gikk opp fra 2012 til 2013, til tross for politikernes intensjoner. Nå må det tenkes nytt i gamlelandet, mener Haugland.

13. mai i år foretok Stortinget den mest omfattende modernisering av Grunnloven siden 1814. Sentrale menneskerettigheter ble løftet inn og fikk sin plass i et eget kapittel. Miljøbestemmelsen i paragraf 110 b, vedtatt av Stortinget i 1992 og beskrevet som en menneskerettighet, ble også strammet inn. Den ble samtidig gitt en ny plass, som paragraf 112, i Grunnlovens rettighetskapittel, kapittel E. Den tydeliggjøring og innskjerping av miljøkravene som dette representerer, kan bli et avgjørende bidrag til Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, og til «det grønne skiftet», skriver høyesterettsadvokat Pål W Lorentzen.

I et brev til NSB-ledelsen etterlyser Besteforeldreaksjonens lokallag i Oslo et større engasjement for togreiser. – Vi erfarer at mulighetene til å velge tog fra Norge til Sverige og Danmark er små, og at vi nærmest tvinges til å ta fly, skriver de. I en tid der innsatsen for klimaet er kritisk viktig, og den enkeltes valg betyr noe, ber de om at det blir tatt noen konstruktive grep. Dessverre ligger utbyggingen av et moderne tognett langt tilbake, det må politikerne gjøre noe med. Men problemet er også en for dårlig utnyttelse av jernbanenettet slik det er i dag. NSB og de andre selskapene må bruke fantasien og se på mulighetene med friske øyne!

Klimakrisa kan utløse ei finanskrise som overstiger alt det verdensøkonomien har opplevd til nå, skriver politisk kommentator Dag Seierstad. Det kan skje ved at man i Paris neste år blir enige om en klimaavtale som effektivt begrenser utslippene. Da blir leiting etter nye fossile ressurser meningsløst, og aksjekursene til oljeselskapene vil stupe. Eller det blir ingen avtale de nærmeste 5-15 år, og det meste fortsetter som nå. Da vil de samme selskapene møte veggen i form av miljøsjokk av alle slag og folkevandringer som overstiger alt det krig, sult og etnisk rensing har klart å utløse. Energi basert på fossile ressurser vil i praksis – kort og brutalt – forby seg sjøl.