Å erstatte kull med gass fører oss ikke mot fornybarsamfunnet, men kan tvert imot bidra til irreversible klimaendringer, skriver Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal i Dagens Næringsliv 23.09. Regjeringen og oljeindustrien fastholder at gass er en del av løsningen på klimaproblemet, som en «bro» til fornybar energi. Rapporten som ble lagt frem av Jens Stoltenberg nylig (Global Commission on the Economy and Climate), sår imidlertid tvil om dette. Omfattende forskning, i hovedsak fra USA, indikerer dessuten at lekkasjer av metan ved utvinning og distribusjon kan være av et slikt omfang at gass klimamessig ikke nødvendigvis er bedre enn kull.
Aktuelt
Tror på vending i klimapolitikken
Et globalt krav er i ferd med å få politikere til å reagere, sier Svein Tveitdal til NRK Sørlandet. I forkant av klimatoppmøtet som starter i New York i dag, har den tidligere FN-direktøren demonstrert i gatene for Besteforeldrenes klimaaksjon, sammen med 400.000 andre aktivister. – Jeg håper dette kan bli det vendepunktet verden trenger. Nå begynner grasrota å forstå at vi har veldig kort tid på oss til å forhindre en klimakatastrofe. Den siste rapporten til FN sier 15 år. Vi må vi redusere utslippene med sju prosent i året istedenfor å øke med to og en halv som nå. Politikerne må ta tak og bestemme seg for en mye tøffere klimapolitikk.
Les mer
Skriv en kommentar
Ikke flere store ord. Handling nå!
Dette er ingen vanlig pensjonistgruppe på tur, det er besteforeldre som vil forandre verden, sa reporter Gro Holm for NRK Dagsrevyen i går kveld, der New York-delegasjonen fra Besteforeldreaksjonen til People’s Climate March fikk stor oppmerksomhet. «Er det noe som er tradisjon i Norge og alle andre land, så er det at besteforeldre tar vare på ting for sine etterkommere», sa Mette Newth. «Men klodens klima, det har vi ikke tatt godt nok vare på!» Med tusenvis av demonstrasjoner verden rundt må det snart begynne å skje noe, sa Svein Tveitdal: «Politikerne må nå vise at de kan gjøre en mye bedre jobb enn de har gjort så langt».
Vi vet nok. Nå må vi nå hjertene.
Hvorfor er det så vanskelig å ikke bare «tenke det, ønske det, ville det med», men å GJØRE noe for klimaet? spurte Gro Nylander i sitt foredrag for Besteforeldrenes landsmøte 13. september. Den erfarne fødselslegen og folkeopplyseren mener vi må se oss tilbake og ta fram erfaringene fra folkelig politisk kamp som HAR ført fram, og HAR endret folks holdninger og virkelighetsoppfatning. Hjertet må med, ikke bare hjernen! Slik var det i arbeidet for å få mødre til å slutte å røyke, slik var det i den norske EU-kampen for førti år siden, og slik var det i den store fredsbevegelsen tilbake til 1960-tallet. Her er det viktig lærdom å hente, mener hun.
Grunnlovens § 112 krever handling, ikke ord
Mens dagens store Folkets Klimamarsj går i New York, kan vi stille spørsmålet: Hva gir Grunnloven oss rett til å kreve av vår egen regjering? Tidligere i år ble § 112 innskjerpet, med en formulering om at staten «skal iverksette tiltak» for å sikre vår og våre etterkommeres rett til et levelig miljø. Dette må få politiske konsekvenser, skriver jussprofessor Beate Sjåfjell i en artikkel som offentliggjøres i dag. Hun er styreleder i Concerned Scientists Norway, og har engasjert seg for en mer «aktivistisk» bruk av Grunnlovens bestemmelser. «I ytterste konsekvens har staten valget mellom å oppfylle sine plikter eller bli saksøkt for grunnlovsbrudd.»Vellykka klimamarsj i Bergen
Trass i tungt regnvær var det god oppslutning om dagens klimamarsj. Tre hundre mennesker toget gjennom sentrum, fra Torgallmenningen, rundt Smålungeren, gjennom Marken til avslutning i Vågsbunnen. Thelma Kraft fra arrangementskomiteen var glad for å kjenne seg som en del av en verdensomspennende bevegelse. Denne helga går det små og store tog i tusenvis av byer! Og dette tror jeg bare vil rulle videre. Vi er kommet til et punkt der MANGE NOK har fått MER ENN NOK av politisk beslutningsvegring. Nå må jobben gjøres – å få ned utslippene slik at vi kan være trygge på at våre barn og barnebarn arver en levelig klode.
Verdens største klimamarsj går i morgen
Ellen Schei Tveitdal og fem andre besteforeldre fra Aust-Agder reiser til New York for å delta i Folkets Klimamarsj 21. september, forteller Agderposten 19.09: «Når verdens ledere møtes til helgen i forbindelse med FN-toppmøtet Climate Summit, kommer flere hundre tusen mennesker til å markere engasjement. Blant dem er seks besteforeldre fra Arendal og Froland. De utgjør halvparten av den norske delegasjonen fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Under felles parole med sin canadiske søsterorganisasjon For Our Grandchildren vil de oppfordre verdens besteforeldre til å forene krefter i kamp for en fossilfri fremtid.»
Hva kan psykologien fortelle oss?
Hva skal til for at vi endrer adferd, slik at vårt felles klimafotavtrykk blir mindre, og etter hvert lite nok? På Besteforeldreaksjonens landsmøte 13. sept. vakte foredraget til stipendiat i «klimapsykologi», Sigrid Møyner Hohle stor interesse. Situasjonen i dag er at mens klimaforskerne blir stadig sikrere i sin sak, og stadig mer bekymret, så synker andelen klima-bekymrede i befolkninga. Mye tyder på at det ikke hjelper å mane fram katastrofescenariene. Resultatet kan like lett bli handlingslammelse og kunnskapsfornektelse, viser forskningen. Må vi tenke nytt? Kan vi komme lengre ved å snakke om klimaarbeid som helse og positive muligheter?
Lite nytt å høre fra Gahr Støre
Universitetet i Oslo hadde 15. sept. invitert Jonas Gahr Støre til å holde et foredrag om «Fremtidens energiløsninger». Der var også Finn Bjørnar Lund fra styret i Besteforeldereaksjonen, som syntes det var en gedigen skuffelse. Støre har sagt at klima skal ramme inn all politikk. Men i foredraget fikk vi snarere inntrykk av at det er olje- og gassproduksjonen som er rammen, sier Lund. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er enig. – Den som hadde ventet noe nytt og banebrytende ble utvilsomt skuffet. Det vi fikk høre var et godt fremført forsvar for å fortsette dagens politikk med mindre justeringer. Verdivalg ble så godt som ikke berørt.
Besteforeldrenes gateorkester på Lillehammer
«Lørdag formiddag marsjerte et syngende skramleorkester gjennom Lillehammers gater. ‘Bli med nå i klimakampen, snart er det for seint å snu’, lød en strofe fra en av sangene, fremført til tonene fra Beethovens Ode til gleden. De muntre musikantene har et alvorlig budskap, og toget var en del av arrangementet i forbindelse med årsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon som ble avholdt denne helga. – Målet vårt er å vekke opinionen og skape et engasjement hos folk slik at vi kan påvirke politikerne til å ta kloke beslutninger, sier Astrid Sandvik som er et av medlemmene i skramleorkesteret.» Les mer i Gudbrandsdølen Dagningen 15. september
