Noen ganger er jeg fristet til å bare trekke meg tilbake på småbruket vårt i Froland og minimalisere fotavtrykket, sier Ellen Schei Tveitdal. Den pensjonerte læreren har tatt på seg jobben som leder for lokallaget av Besteforeldreaksjonen i Arendal og omegn. Hun tenker på sin mormor som levde i et samfunn med kystfiskere i Trøndelag, som eide og forbrukte svært lite uten å være preget av hverken savn eller rastløshet. – Når jeg tar inn over meg dagens vekst og materielle overforbruk forteller det meg at vi ikke har skjønt alvoret. Jeg tror tiden er overmoden for en ny Churchill eller en ny Martin Luther King. Eller trenger vår tid andre former?

Det har alltid vært vanskelig å få tak på hva norske politikere egentlig mener når de snakker om «norske utslippskutt». Ofte har det bare dreid seg om kjøp av mengder billige utslippskvoter i andre land, uten tiltak som monner på heimebane. Etter avtalen som nylig er inngått mellom regjeringen og støttepartiene er forvirringen større enn noensinne. Norge skal knytte klimapolitikken sin tettere til EU, med et mål om 40 prosent kutt innen 2030. Det høres ambisiøst ut. Men ingen kan si hvordan det skal skje, eller hva det betyr innenlands. – Jeg synes det er rart at Venstre og KrF har valgt å bidra til en såpass uklar politikk, sier klimaskribenten Bård Lahn.

Laila Riksaasen Dahl, tidligere biskop i Tunsberg, holdt appell for Besteforeldrenes klimaaksjon ved markeringen utenfor Stortinget i anledning «Global Divestment Day» 13. februar. – Vi står her på vegne av de unge, de ufødte, de forsvarsløse og naturen, sa hun. Norges rikdom er bygget opp på utvinning av olje og gass, det gir en særskilt forpliktelse til å bidra til en trygg og sunn framtid: «Framtidsfrykt eller framtidshåp? Hva vil vi gi våre barnebarn? Det handler om vårt livsgrunnlag. Vi lever med en frykt som er grunnleggende og verdensomspennende: Vil vår klode fortsatt være det gode sted for mennesker?

Ved å sette av oljemilliardene i et fond våre barn og barnebarn kan høste av, har norske politikere gitt et eksempel på framtidsansvar og langsiktig tenkning, sier leder av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. Men alle disse pengene kan bli lite verd hvis vi ikke kommer oss ut av klimafella. Jeg håper derfor vi skal få gjennomslag for tanken om at de må brukes aktivt for å stake ut en ny kurs for verden. Fredag kl 17 blir det stor «Framtida er fossilfri»-markering i Oslo sentrum. – Vi trenger at alle fond, banker og rikinger trekker sine investeringer i fossil industri og overfører dem til fornybar energi, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Vi har fått nok ei klimamelding som er rik på ord og fattig på konkrete tiltak. Det vi trenger er reguleringer og en klimalov, skriver journalist Lars Martin Hjorthol. Forestillingen om at vi kan få på plass de nødvendige utslippskuttene ved å kjøpe klimakvoter i EU-markedet er ikke saklig begrunnet. Det som fungerer er påbud og forbud – slik vi har sett ved andre typer alvorlige forurensinger. Det er heller ikke troverdig slik norske politikere stadig vekk prøver, å skille mellom klimapolitikken og oljepolitikken. Ingen regjering har noen gang foreslått å begrense utvinningstakten for å redusere klimagassutslippene.

Vitenskapelig skepsis er sunt, og helt nødvendig for utvikling av ny kunnskap. Men de som kaller seg «klimaskeptikere» har en helt annen agenda, sier Åke Bjørke, universitetslærer på Agder. Uten å sette seg inn i faktagrunnlaget hiver de ut påstander, spekulasjoner og ubegrunnet kritikk av bevisene for at vi har en alvorlig og menneskeskapt global oppvarming. Kritikkløst omfavnes ethvert argument, leserinnlegg eller propaganda for ikke å gjøre noe med klimaproblemet. Pensjonerte professorer i USA betales for å produsere tilsynelatende vitenskapelig informasjon for tenketanker og PR-selskaper, finansiert av oljeindustrien.