For kirkene i Norge har kampen mot global oppvarming i stigende grad påkalt reaksjon og handling, og de har vært en aktiv deltaker både i felleskampanjen Klimavalg 2013 og Klimavalgalliansen. «Global uke» går av stabelen 8. – 15. nov., med en rekke ulike arrangementer landet rundt. Temaet «Sammen på Guds jord» gir seg selv foran den internasjonale klimaavtalen som skal framforhandles i Paris. Ikke minst blir resultatet viktig for fattige land, som nå i økende grad erfarer hvordan klimaendringene utfordrer livsgrunnlag og menneskerettigheter. Slagordet for aksjonsuka er «Kirkene for global rettferdighet – sammen og samtidig!»
Aktuelt
Vil ha Avaaz-støtte til vern av Arktis
Otto M. Martens i Trondheim, 87 år og veteran i Besteforeldreaksjonen, har sett seg lei på at regjeringen lukker øyne og ører for vitenskapelig begrunnede anbefalinger om kraftig reduksjon i bruk av fossilt brensel. Derfor har han foran Paris-toppmøtet igangsatt en underskriftskampanje gjennom aktivistnettverket Avaaz. – Luftige mål for en fjern framtid har liten verdi. «Stopp letevirksomheten etter olje og gass i Arktis» er min appell til regjeringa, og jeg håper folk vil avse noen sekunder til å skrive under. Slike kampanjer starter alltid i det små, men de kan vokse raskt når slike som oss blir engasjert. Du kan hjelpe til med å videresende til venner og bekjente!
Med tro på at det nytter
Det er grunn til optimisme, klimaproblemet kan løses og i det minste reduseres til et nivå det går an å leve med, sa leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik, på et bra besøkt møte arrangert av FN-sambandet i Skien i går kveld. Vi har den kunnskapen og kompetanse som behøves. Det er et spørsmål om kollektiv fornuft. Og om lederskap. Men mange av politikerne våre mangler mot og fantasi til å bryte med vanetanker og særinteresser. Det må vi hjelpe dem med! Det viktigste hver enkelt av oss nå kan gjøre er å bidra til å bygge en bred folkelig bevegelse. Det er slik den politiske kursen er blitt endra før, etter press nedenfra.
Bok om Grunnlovens viktigste paragraf
Faren ved global oppvarming blir stadig tydeligere, og hva vi kan gjøre for å bevare naturmangfold og ressurser for våre etterkommere er et av vår tids viktigste politiske spørsmål. Det er også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, som vi i Norge har gitt en egen plass i Grunnloven. Boka fra det populærvitenskapelige seminaret «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112» bør ligge under juletreet til samfunnsengasjerte mennesker og alle som trenger å vite mer om hvilke plikter staten har til å sikre vilkårene for en bærekraftig utvikling. Bidragene kommer fra jurister, aktivister, besteforeldre, forfattere og samfunnsforskere.
Skriver om eldre i klimakamp
Jeg er glad for å ha blitt kjent med slike dyktige og inspirerende mennesker på den andre siden av Atlanterhavet, sier Ellen Moyer. Hennes artikler i den amerikanske Huffington Post om eldre som har tatt opp kampen mot global oppvarming, er blitt lest av mange. Hun var interessert i å vite mer om hva eldre tenker og gjør, fordi eldre er den raskest voksende de av befolkningen. – Jeg ble spesielt imponert over den norske Besteforeldreaksjonen, både som en gruppe som arbeider med klimaendringer, og som eldre som samarbeider med yngre mennesker. Jeg liker at dere behandler barn som likeverdige, og ikke som folk som vet mindre enn oss.
Writing about elders in climate action
I’m happy to have made friends with such capable and inspiring people on the other side of the Atlantic Ocean, Ellen Moyer says. Her articles in the Huffington Post about groups of elders taking climate action have been read by many of us. She was interested to know more about what elders are doing because elders are the fastest growing segment of the population. – I am particularly impressed with the Norwegian Grandparents Campaign, both as a group working on climate change, and as elders working with youngers. I like that you work with children as equals, rather than viewing youngers as people who know less than elders.
Må kreve mer enn langsiktige mål
Politikerne er schizofrene, sa James Hansen til de 1500 frammøtte på Aftenpostens klimakonferanse i Oslo 14. oktober. – Det er lett å se at det de sier om trusselen fra klimaendringene, er uforenlig med det de faktisk gjør. Vi vet at mesteparten av det fossile brenslet som er igjen i verden, må bli liggende under bakken, men regjeringer prøver å vri seg unna de krevende omprioriteringene ved å snakke om langsiktige mål. I Norge lover regjeringen 40 prosent utslippskutt i 2030; samtidig står dagens utslipp på stedet hvil. Klimabevegelsen må nå kreve virkemidler som gir resultater på kort og mellomlang sikt, mener to av dem som deltok på konferansen.
Internasjonal kampanje: Our Kids’ Climate
Foreldre, besteforeldre og familier fra hele verden går sammen om å kreve tiltak for å beskytte barn og fremtidige generasjoner mot global oppvarming. Med svenske Föräldravrålet som initiativtaker har 16 organisasjoner, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon, stiftet et aktivt nettverk med et felles opprop til verdens ledere som vil bli overlevert under klimatoppmøtet i Paris: «Å overlate en bedre verden til neste generasjon er vår moralske plikt som foresatte, og et spørsmål og rettferdighet for alle barn i verden. Vi gjør hva vi kan i våre egne liv for å bidra til å løse problemene, og krever at våre ledere og politikere følger opp og viser handlekraft. Nå.»
Åpent brev til Erna Solberg
Å fortsette med oljeutvinning i Arktis er i strid med etterslektens beste, skriver James Hansen i et brev til statsminister Erna Solberg i samband med sitt besøk i Oslo nylig. – Som bestefar oppfordrer jeg deg til å tenke på vår felles fremtid, og til å legge mer vekt på den enn på kortsiktig økning av ditt lands oljeavhengighet. Norge vet hvordan, og dere har teknologi til å bli en stor økonomisk aktør i den fremtidige, bærekraftige lavkarbon-verdenen. En slik verden kan ikke oppnås om arktisk olje blir utvunnet og brent. Å la Norges andel av disse ressursene forbli urørt, er en lederskapshandling som vil runge verden over og gå inn i historiebøkene.
Ingen tid å miste
– Togradersmålet ble tatt opp av hatten fordi noen følte at verden trengte et slikt konkret klimamål. Det har intet vitenskapelig grunnlag og er på mange måter blitt en sovepute, sa James Hansen til en fullstappet Gimle kino i går kveld. – Problemet er at vår klode lider under en energiubalanse; det kommer mer energi inn enn det som slippes ut. En økende mengde CO2 i atmosfæren har lagt seg som en dyne over oss og det blir varmere. Det er denne balansen som må gjenopprettes, og vi har ingen tid å miste skal vi spare oss selv for det moralske marerittet det ville være å bli ansvarlig for farlig havnivåstigning og masseutryddelse av dyre- og plantearter.