Professor i biologi Dag O. Hessen er kjent som en av landets beste formidlere av forskning og vitenskap og har utgitt en rekke populærfaglige bøker om evolusjon, om biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi. Med bakgrunn i klimadebatten er han nå blitt inspirert til å skrive det han kaller en «biografi» om grunnstoffet karbon – C. Det er livets sentrale element, og det meste av livsprosessene i naturen involverer karbon på en eller annen måte. Sammen med to oksygenatomer oppstår det skjebnesvangre trekantforholdet CO₂. Boka «C» er en uformell og personlig engasjert beretning. Ivan Chetwynd har lest den.

«This is huge!», sier Bill McKibben, leder av 350.org og Sofiepris-vinner 2013, etter at president Barak Obama har stoppet det store rørledningsprosjektet Keystone fra tjæresandområdene i Alberta i Canada til Texas og den amerikanske gulfen. – Presidenten har satt en ny standard for klimapolitikken, sier McKibben. Dette kan få betydning også for klimatoppmøtete i Paris, som må gi et tydelig signal om at fossilt drivstoff blir liggende i bakken. Det norske oljefondet har investert 1,7 milliarder i selskapet bak oljerørledningen, mens Statoil er blant aktørene i tjæresandindustrien i området som rørledningen skulle betjene.

FN feirer 70 år i år, og mange av de store problemene vi har kan bare løses av stater i samarbeid, skriver Ragnar Steinstad i en kronikk i Telemarksavisa. Han er med i rådet for FN-sambandet Sør og aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland. – Men folk lever og bor lokalt og det er der mange av problemene likevel må løses. Selv om de er globale. Siden de første klimaavtalene på 1990-tallet har utslippene i Norge og mange andre land økt og ikke blitt redusert. Slik kan det ikke fortsette. Alle må gjøre sin del av jobben. Alle verdens stater må forplikte seg til tallfesta utslippsmål, som må følges opp med sanksjoner hvis de ikke blir gjennomført.

Paraplyorganisasjon ForUM for Utvikling og Miljø har oversendt til regjeringen sine anbefalinger om hva Norge bør kjempe for på klimatoppmøtet i Paris. Innspillet som ble lagt fram på et møte arrangert av Besteforeldreaksjonen, legger vekt på at rettferdighets-aspektet må løftes høyt, for at utviklingslandene skal akseptere å påta seg nødvendige forpliktelser. De rike landene må bidra med 100 milliarder US $ til klimafinansiering i 2020, og beløpet må trappes opp i årene etter. Alle land må umiddelbart sette opp farten med klimatiltak som de har lovet, og finne ut hvordan de kan jobbe sammen for å styrke ambisjoner og forpliktelser.

Skifergass fra USA er blitt framstilt som det nye oljeeventyret, der også Statoil er dypt involvert. Det utvinnes ved at vann og kjemikalier pumpes ned i bakken for å sprekke opp skiferformasjoner. Metoden gir forurensing av grunnvannet, samtidig som nye mengder av olje og gass er det siste klimaet vårt nå trenger. Organisasjoner over hele verden oppfordrer derfor forhandlerne i Paris til å følge eksemplet fra land som Frankrike og Bulgaria, og gå inn for et globalt forbud. «Særinteresser har lyktes i å overbevise mange regjeringer om at skifergass er en ‘bro til framtiden’. Dette er et farlig og dypt feilaktig synspunkt», heter det i oppropet.