Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har stilt spørsmål til Klima- og miljøminister Sundtoft om Jødahlsmåsan-prosjektet: «Skal Norge klimagassutslipp ned, må nye tiltak som øker utslippene mye, hindres. Store mengder klimagasser er lagret i myr. På den 1000 dekar store Jødahlsmåsan har Felleskjøpet fått lov til å ta ut torv, noe som er beregnet å gi utslipp tilsvarende 290 000 tonn CO₂-ekvivalenter, eller 150 000 fossil-biler pr år. Norge bidrar til bevaring av regnskog ute, mens i Norge er torvuttak verken konsesjonspliktig, med i klimaregnskapet og eller betaler miljøavgifter. Mener ministeren dette er god klimapolitikk?»

Lederen av Stortingets Energi- og miljøkomité, Venstres Ola Elvestuen vil fremme et lovforslag for å bevare myrene, skriver Romerikes Blad. De omfattende inngrepene på Jødahlsmåsan vil gi CO₂-utslipp som svarer til utslippet fra 150.000 biler. I tillegg kommer tapet av biologisk mangfold og friluftsområder. Inngrepet i området er det største siden utbyggingen av Gardermoen, og eksisterende lovverk synes å være for svakt til å stoppe tiltaket. – Vi ønsker en verneplan for myr, mer restaurering av myr og at man faser ut bruk av torv i jordprodukter, sier lokalpolitikeren Solveig Schutz i Akershus Venstre som så langt forgjeves har forsøkt å stoppe prosjektet.

Besteforeldrenes klimaaksjon har i løpet av siste uka fått mange enkeltpersoner med på å sende e-post til statsministeren med protest mot industriell utgraving av den store myra Jødahlsmåsan, uten at konsekvensene for natur, miljø og klima er utredet. Myr og torvmark spiller en vesentlig rolle i karbonkretsløpet, og myrenes store betydning for klimaendringer har fått økt oppmerksomhet de senere år. Brev er nå sendt til stortingsrepresentantene for å gjøre også dem oppmerksom på saken. Samtidig får aksjonen støtte fra lokalavisen Romerikes Blad som karakteriserer det som uforståelig at lokalpolitikerne har gitt tillatelse til det klimaskadelige prosjektet.

Det er nå et stortingsflertall for å innføre en egen klimalov. Det betyr at Norge vil kunne få mange nye klimajobber, sier Andreas Ytterstad. Han er talsperson for «Broen til framtiden», den store konferansen som gikk av stabelen i Folkets Hus i Oslo i går, med 600 deltakere. Målet er å få fortgang i omstillingen av Norge. – En klimalov kan bli et av flere verktøy for å få fart i den store omstillingen vi trenger i den alt for oljeavhengige norske økonomien. 10.000 personer har skrevet under på kravet om å bruke ressurser til skape 100.000 nye klimajobber – i stedet for hvert år å pøse nye 200 milliarder kroner inn i ny oljeleting slik regjeringen vil.

Nei, nei og atter nei! Det har vært Statoil-styrets respons på alle krav om å trekke seg ut av tjæresand i Canada. Nå kan det likevel virke som det begynner å skje noe, sier Guttorm Grundt fra Røyken. Han er veteran i Besteforeldrenes klimaaksjon og tidligere miljøvernleder i Oslo, og har hvert år tatt turen til Stavanger for å delta på Statoils generalforsamling i protest mot uetiske investeringer. Han er klar til dyst også denne våren. – Det gjelder ikke å gi seg! Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke og kan ikke motarbeide FNs klimapolitikk og tograders-målet. Her tror jeg den nye konsernledelsen har skjønt litt mer enn den forrige.