Hva tenker NRK om sitt ansvar for å formidle kunnskap om klima og klimapolitikk? Finn Bjørnar Lund reiser spørsmålet i et debattinnlegg i Dagsavisen 24. juli. Som aktiv i Besteforeldreaksjonen og Klimavalgalliansen m.m. har han sett seg grundig lei på prioriteringene. – Verken NRK eller TV2 har egne kvalifiserte medarbeidere på klimasaken. Jeg synes det grenser til det skandaløse. Men det er kanskje viktigere å ha to faste utenrikskorrespondenter i USA som daglig kan fortelle oss om sytten republikanske kandidater som kjemper om velgernes tvilsomme gunst, enn å jobbe med spørsmål som angår vår felles klode og framtid?

Folk flest over hele verden blir stadig reddere for klimaendringer, viser en ny stor undersøkelse. Men nordmenn er fortsatt mest redd for innvandring. Vi fornekter ikke fakta, vi bare fortrenger og ignorerer det vi vet, skriver Carl Morten Amundsen i en kronikk på nrk.no. Vi tror – med våre ledende politikere til høyre og venstre – at klimaproblemene lar seg løse uten at det egentlig er nødvendig å revurdere noe som helst. At Arktis smelter er alvorlig og alarmerende, det vet alle. Men det gir også en mulighet til nye oljeeventyr lengre mot nord! For det kan vel ikke være noe enten–eller, og problemer er jo bare «utfordringer». Eller …?

Pave Frans har vakt oppsikt med sin miljøencyklika – Laudato Si – som tar opp klodens miljøproblemer, inkludert klimakrisen og truslene mot verdens arter. Navnet er hentet fra Frans av Assisis «Solsang», og for å forstå pavens budskap er det viktig å se nærmere på denne spesielle personen i den katolske kirkes historie, skriver Bredo Berntsen, forfatter av mange bøker om norsk natur, friluftsliv og naturvern. Han representerer i vestlig tanketradisjon en motvekt mot troen på menneskenes utnyttelse av naturrikdommene – og dagens forbrukersamfunn med store miljøødeleggelser som ubønnhørlig konsekvens.

I begynnelsen av desember kommer politikere fra 200 land til Paris, der de skal gjøre et nytt forsøk på å komme videre på veien mot en internasjonal klimaavtale. Der skal de også få merke trøkket fra den voksende klimabevegelsen i alle land, sier Finn Bjørnar Lund fra styret i Besteforeldreaksjonen. Vi har fått nok av unnfallenhet. Nå krever vi noe mer av våre politikere – effektiv handling som svarer til tyngden av globale utfordringer. Sammen med leder i Oslo-laget, Linda Parr, har han arbeidet med et tilbud til dem som vil være med på fellesreise til Paris for å delta i klimamarsjer og andre folkelige markeringer.

Den lokale Klimavalgalliansen i Grenland har nå opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Kirken, Naturvernforbundet, fagbevegelsen, Besteforeldrenes klimaaksjon og Natur og Ungdom. Vi har planer for markeringer flere steder i Skien/Porsgrunn, forteller Torstein Fjeld, som på vegne av alliansen har henvendt seg til partiene i distriktet med spørsmål om hva de har tenkt å gjøre for at Grenland skal bidra til den globale klimadugnaden. – Svarene skal vi bruke på stands og andre arrangementer senere. Vi er optimister og tror klima kan bli et viktig tema i kommunevalget. Det gjelder å få politikere og velgere til å se mulighetene.

I samarbeid med beslektede grupper rundt om i Europa og For Our Grandchildren i Canada, har Besteforeldrenes klimaaksjon sendt brev til presidenten for årets klimatoppmøte i Paris, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius. Vi minner om hans ansvar for et forhandlingsresultat som våre barnebarn kan leve med, og krever tiltak som monner for å begrense den globale oppvarmingen. Dette er det 21. toppmøtet i sitt slag, etter at den internasjonale klimakonvensjonen trådte i kraft tidlig på 1990-tallet. Resultatene så langt har ikke vært på høyde med situasjonen, og besteforeldre i alle land har grunn til å være utålmodige, mener vi.

Ofte får vi inntrykk av at det er et skarpt skille mellom de som «tror og ikke tror på klimaendringene». Men dette kan også være fordi man har stilt folk litt for «firkanta» ja/nei- og enten/eller-spørsmål. I Bergen har de to forskerne Kjersti Fløttum og Endre Tvinnereim i stedet gått ut og spurt folk litt mer åpent om hva de tenker når de hører ordet klimaendringer. Svarene gir et mer nyansert bilde av holdningene. Også mange tvilere er villige til å handle i situasjonen. «Er alt menneskeskapt?», svarer én. «Jeg tror det er en blanding av natur og menneskeskapt, men i det minste noe er menneskeskapt, og vi må bruke føre-var-prinsippet.»