I år er det 100 år siden den kjente botanikeren og verdens første miljøvernminister, Olav Gjærevoll ble født. Onsdag 24. februar snakker datteren Inger Gjærevoll om farens liv og virke i Hospitalkirken i Trondheim. Selv er hun med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og tror at faren ville vært svært bekymret for den klimautviklingen vi har nå. – Han ville nok heller ikke passet inn i dagens forbrukersamfunn, forteller hun i et intervju med Adresseavisen. Han var en beskjeden mann på egne vegne. Men han var raus overfor barn og barnebarn, selv om det ikke handlet om ting og gjenstander. Han var opptatt av gjenbruk, vi kunne aldri kaste noe.

Konferansen «Broen til framtiden» ble arrangert for tredje gang som et samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirke og trossamfunn. Blant arrangørene var også Besteforeldrenes klimaaksjon som definerer seg som en rettferdighets-organisasjon. Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen i Hordaland var en av mange fornøyde deltakere. Dette ble igjen en konferanse som tar pulsen på hva som skjer, og ikke skjer, på klimafronten i Norge, skriver han i sin personlige oppsummering. Samtidig er han sterkt bekymret for at tiden går uten at vi kommer skikkelig i gang med omstillingstiltak som virkelig monner.

Pave Frans’ mye omtalte klima-encyklika Laudato Si’ foreligger nå i norsk utgave (St. Olav forlag). I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet «Den grønne pave» etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, og det urettferdige i at det er de fattigste blant oss som må bære den tyngste byrden ved vår uforstand og misbruk av ressurser. «Vi har glemt at vi selv er jord», skriver han i innledningen.

Elisabeth Tveter Briseid broderer for ei betre framtid. Det er ikkje berre politisk, det er også trendy, skriv avisa Hallingdølen i eit heilsides oppslag 11. februar. Ho har tidlegare synt fram broderia sine i Drammen bibliotek, og no er turen kome til Ål. – Eg er så glad i handarbeid, og eg er kjempeengasjert i klimaet. I haust begynte eg å kombinere desse to tinga som ligg hjartet mitt så nært, og eg starta å brodere ut frustrasjonen, seier geriljabroderi-makaren til journalist Torunn Akersveen Lied. Ho er glad for å få høve til å stille ut i biblioteket – og biblioteket er glad for å vere ein stad for aktuell samfunnsdebatt og nye uttrykk.

«Klimaskeptikerne» har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innflytelse på klimaet. Hva er det som driver dem? spør professor i sosialantropologi Ole Bjørn Rekdal i en kronikk i Bergens Tidende. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»

For å løse klimakrisen må vi endre menneskers grunnleggende verdier, hevder den danske forfatter og debattant Jens-André P. Herbener, som har sagt opp sin stilling som religionsforsker for å vie seg helt til klimakampen. Han sikter til religion, men i en norsk sammenheng burde man nok si livssyn, ettersom utfordringen gjelder human-etisk forbund og ny-ateister så vel som kirkene og moskeene og de troende, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Herbeners bok «Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.» Den kom ut i Danmark i fjor, og en norsk oversettelse er nettopp blitt lansert av Flux forlag.