Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? Er det idealistiske argumenter som når fram, eller gjelder det å framheve hva som lønner seg for den enkelte? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke budskap som virker best. Den store majoriteten er åpne for å velge klimavennlig dersom det ikke kreves for mye i form av penger eller annen innsats, og hvis det samtidig dreier seg om «de nære ting». Blant partiene er det ikke uventet velgerne til SV, Venstre og MDG som er mest bekymret for klima og føler et personlig ansvar for å gjøre noe.

Norsk Klimastiftelse samarbeider med Bjerknessenteret for klimaforskning, NTNU og Univ. i Bergen og  for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning og klimapolitikk. Nå lanserer de nettsida KLIMAVAKTEN – et prosjekt som samler de viktigste tallene om globale klimaendringer, utslipp og energi på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO₂-innhold i atmosfæren, klimagassutslipp og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne interaktiv grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.

Eg meiner det må vere tillatt å bruke humor og satire også i noko så alvorleg som klima og klimakampen, seier besteforeldreaktivist i Trondheim, Ola Dimmen. På nettstaden www.klimasatire.no morer han seg sjølv og andre med fantasifulle biletmontasjar der leiande politikarar får gjennomgå for det han meiner er eit påfallande dobbeltspel. – Vi veit at det meste av olja og gassen i verda må bli liggjande om det ikkje skal gå heilt gale. Likevel satsar Noreg for fullt i Arktis, som om klimaproblemet ikkje var oppdaga! Eg trur vi treng ei skikkelig folkevekking i landet vårt. Og då må vi mobilisere kjensler og fantasi, ikkje berre intellektet.

Som alle vel har fått med seg, har det vært rekordvarmt i Arktis denne vinteren. I Longyearbyen var temperaturen i januar 11,5 grader over normalen og i februar 10,6 grader over. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip mener situasjonen er urovekkende. – Temperaturen har steget betydelig mer enn det globale gjennomsnitt de siste hundre år. Stigningen har ikke vært jevn. Det var ganske varmt også på 1930- og til litt ut på 50-tallet, i alle fall på Svalbard. Så sank temperaturen noe og var relativt lav fram til ca 1980. Men deretter stiger den til høyere verdier enn noen gang siden målingene startet, forteller han.

Med 50 000 kroner i støtte frå fylkeskommunen lanserer Besteforeldreaksjonen i Hordaland grasrotprosjektet sitt «Klimadugnad 2016». Målet er å styrkje forståinga for klimakrisens utfordringer, og bidra til meir klimavenlege haldningar og handlinger blant folk flest. Det dreier seg om at Paris-avtalen skal følgjast opp, og då er det ikkje berrre miljøorganisasjonane som må engasjere seg, seier dei. Eit dusin stader rundt om i fylket skal få besøk av besteforeldre i raude aksjonhattar, der dei skal utfordre både politikarar og andre frivillige organisasjonar og lag innan kultur og samfunnsliv, pensjonistlag, kyrkje, skule og bibliotek.

Besteforeldreaksjonen fornyer i år sin innsats for å stoppe dreneringen og planene om utgraving av dent store myrområdet Jødahlsmåsan øst for Gardermoen. En egen facebook-aksjon er lansert, og målet er å stoppe all slik bruk av torvjord, og bevare landets myrarealer som naturens karbonlagre. Å la være å utsette myrene for drenering, nydyrking og torvuttak er et meget kosteffektivt klimatiltak, skriver Harold Leffertstra, tidligere ansatt i klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Torvjord er i det store og hele et unødvendig produkt, som med få unntak kan en erstattes med kompost fra matrester og planterester fra hager, parker og jordbruk.