Den britiske klimaloven virker etter sin hensikt, med skrittvis og planmessig reduksjon av nasjonale utslipp, fastslår Torgeir Havik fra Steinkjer i en artikkel i Trønder-Avisa. Han var med i arbeidsgruppa fra Besteforeldrenes klimaaksjon som i 2015 utarbeidet høringsuttalelsen til forslaget om en tilsvarende lov i Norge. Regjeringens arbeid med dette går videre etter vedtak i Stortinget, og på spørsmål blir det opplyst at et lovforslag skal fremmes i tide til å bli behandlet våren 2017. Det er på høg tid, mener Havik. Storbritannias eksempel viser at lovbestemte forpliktelser gir resultater på kort og lang sikt, til forskjell fra Norge der lite skjer.

Etter at Grunnlovens miljøparagraf er forsøkt aktualisert i klimakampen, har vi fått en ny debatt om forholdet mellom juss og politikk. I en kronikk i Bergens Tidende skriver professor Halvard Haukeland Fredriksen at vi ikke kommer utenom jussen om vi skal få til et grønt skifte. «Jussen tilbyr politikerne et rammeverk for grønn omstilling av samfunnet, men er den også et redskap for å tvinge motvillige politikere til å handle?» Selv svarer han ja på dette, og mener at spørsmålet om oljevirksomhet i Barentshavet både kan og bør prøves for domstolene. «Grunnlovens paragraf 112 har en kjerne som domstolene må håndheve.»

Barnas klimapanel gir seg ikke i debatten med olje- og energiministeren. De åtte miljøagentene som fulgte med Klimatoget til Paris og fikk møte FNs klimapanel, er ikke fornøyd med svarene de har fått fra Tord Lien, etter at de skrev et åpent brev til ham i Klassekampen. Det vi vet om klimaet blir ikke tatt på alvor, hevder de, – Lien går utenom problemene og vil ikke snakke om det som er avgjørende for klodens og barns framtid. «Når det gjelder åpningen av feltene i Barentshavet lurer vi på om du har fått med deg forskernes konklusjoner om at all olje og gass nord for polarsirkelen må bli liggende for å unngå to graders oppvarming.»

Nasjonal Transportplan (NTP 2018 – 2029) er på høring, og har som et av sine viktige premisser behovet for å redusere klimagassutslippene. Da er det synd at ambisjonene på vegne av jernbanen som den i særklasse mest klimavennlige transportformen, ikke har en mer framskutt plass, mener Besteforeldreaksjonen. Vi ønsker oss vesentlig mer energisk og modig tenkning på vegne av jernbanens muligheter enn det vi finner i NTP. Effektiv og tidsriktig jernbanetransport rundt sentrale byområder er vel og bra. Men vi trenger også en gjennomførbar langsiktig plan for moderne fjerntogsatsing, inkludert forlenging av Nord-Norge-banen.

«Over halvparten av Norges befolkning var negative til røykeloven da den ble innført i 2004. Ti år senere var hele 94 prosent positive. I starten ble Dagfinn Høybråten (KrF) utskjelt, i dag blir han takket. Nå trenger vi en Høybråten som kan ta grep i arbeidet med en ambisiøs norsk klimapolitikk», skriver seks professorer ved UiO i en kronikk i Aftenposten. Temperaturstigningen er nå alarmerende. Meningsmålinger viser at befolkningen er moden for tiltak som monner, mens politikerne nøler og lar utslippene stige. De nye letelisensene for olje og gass i Barentshavet viser at det er et økende gap mellom det som burde vært gjort og det som faktisk gjøres.

På Besteforeldrenes klimapub på Café Lindvedske  18 august – Arendalsuka torsdag kveld – møtes miljøbevegelse og fagbevegelse og kulturarbeidere. Hit kommer også den tidligere mangeårige lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, som nå er leder av Pensjonistforbundet. Dagens eldre har utrolig mye å bidra med, sier han. – Mange av oss har bra økonomi, god helse, god utdanning, en mengde allsidig erfaring ikke minst. Hvis alt dette, sammen med den begrunnede uro for framtida, kan omsettes i politisk energi, vil vi ikke bare bli bedre til å løse aldersrelaterte samfunnsoppgaver, men også store felles utfordringer som klima.