Det er gevinsten av alle de små hverdagsvalgene våre som i sum betyr noe, vi kan alle redde verden litt hver dag, sier Gro-Ellen Linnås i Stiftelsen Miljømerking i Norge til Aftenposten, som har forsøkt å finne ut hva vi kan gjøre i forbindelse med den store forbrukerfesten som kalles jul. Laila Riksaasen Dahl, tidligere biskop og nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon minner om at vi bare skal en generasjon tilbake, så satt foreldrene våre parat og tok vare på julegavepapiret. – Mor brettet det sirlig og strøk det slik at det kunne brukes neste jul. Sånt kunne vi også bli flinkere til. Men hun tror ikke på «nullkjøping», sier hun, det blir for negativt.

For første gang har verden en klimaavtale med et mål som er i henhold til hva forskerne sier er nødvendig for en bærekraftig planet, sier Svein Tveitdal om Paris-avtalen fra lørdag. 1, 5 grader kan vi trolig leve med. Problemet er at utslippsmålene landene har forpliktet seg til, vil øke utslippene med over 20 prosent fram til 2030. Ulike rapporter sier dette kan gi grunnlag for å stabilisere den globale oppvarmingen til et sted mellom 2,7 og 3,7 grader. Og dette igjen forutsetter at alle overholder forpliktelsene og at utslippene kuttes raskt etter 2030. Gapet mellom det som kreves og dagens klimapolitikk er med andre ord formidabel.

«Denne avtalen vil ikke redde kloden fra klimakatastrofe. Men den kan ha reddet muligheten for å redde kloden – hvis vi setter alle kluter til i årene som kommer», sier Bill McKibben, Som leder av 350.org er han en mann mange setter sin lit til i den globale folkebevegelsen for klimarettferdighet. Avtaleteksten har mange positive elementer, mener han. En tilnærmet enighet om et 1,5 graders mål bringer verdenssamfunnet et stort steg framover i erkjennelse av klimaalvoret. Men fortsatt er avstanden stor mellom mål og midler. Utslippstrendene må snu bratt nedover hvis dette skal bli mer enn fagre ord.

Artiklene av og om «klimarealisten» Stein Bergsmark, tidligere ansatt ved Universitetet i Agder, vitner om en forståelse for Jordens klima som er langt på siden av rådende fagkunnskap, skriver professor Helge Drange, evn av våre fremste klimaforskere, i kronikk i Agderposten i dag. Det er foreløpig siste omgang i en lengre debatt med flere involverte i avisene på Sørlandet. Bergsmark mener å kunne tilbakevise alle rapportene fra FNs klimapanel og all etablert klimavitenskap. – Hva er det han forstår og som den absolutte majoriteten av klimaforskere ved universiteter og forskningsinstitusjoner verden over ikke ser? undrer Drange.

For førti år siden ble Statoil opprettet som et heleid statlig oljeselskap for forvaltning av de nyoppdagede oljeressursene til beste for hele samfunnet. Etter delprivatiseringen i 2001 eier staten bare 70 prosent, de folkevalgte har overgitt alle strategiske avgjørelser til Statoils styre og har blant annet ikke villet gripe inn mot den skitne tjæresandvirksomheten i Canada. Veteran i Besteforeldreaksjonen, Otto Martens i Trondheim, mener det er på tide å ta tilbake mer av kontrollen og omgjøre Statoil til et samfunnsnyttig energiselskap som kan bruke sin erfaring og kompetanse for en nødvendig grønn omstilling.