Global oppvarming er et problem knyttet til økende ressursforbruk, økonomisk vekst og mer og lengre forflytting av varer og folk. Men dette har også en personlig og etisk side, skriver Gunnar Kvåle. Ansvaret er spesielt stort for politikere og andre ledere som vet hvilke konsekvenser fortsatte høye utslipp har, og også vet eller burde vite, hvor skeivfordelt verdens materielle goder er – fra den ene prosenten på toppen som slipper ut over hundre ganger mer enn det biosfæren kan tåle, til millioner av fattige som selv ikke bidrar til å destabilisere klimaet, men som ofte er de første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.

Synspunktene var tydelige og informasjonsmengden stor på møtet om «militær forurensing» i Fredshuset i Oslo mandag kveld. Krigen og krigsindustriens miljøødeleggelser er et underkommunisert problem. Ingen vil ta i det, heller ikke miljøbevegelsen, sa en engasjert møteleder Trine Eklund, medlem i alle tre organisasjoner som sto bak arrangementet: Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Bestemødre for Fred og Besteforeldreaksjonen. – Hva er det som er så hellig med militærvesenet, at det ikke tåler kritisk søkelys, og at ellers kritisk tenkende folk ikke tåler belastningen ved å snakke om det?

Det blir snakket mye om det grønne skiftet og nye grønne arbeidsplasser i Norge. Men det skjer for lite. Status quo og forsøk på å bevare det gamle er en mer passende beskrivelser for situasjonen. Dette vil Vegard Frihammer i Bergen gjøre noe med. For et års tid siden tok han initiativ til opprettelse av selskapet GreenStat. I løpet av 2016 vil hver og en av oss få mulighet til å kjøpe aksjer og bli en del av initiativet, forteller han. – Norge trenger en ny aktør som kan innta rollen som landets grønne lokomotiv. GreenStat skal bidra til å skape et hjemmemarked for fornybar teknologi, og gi folk flest mulighet for eierskap til en bærekraftig framtid.

«La oljebransjen være i fred!» oppfordret lederen i tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen i et innlegg i Dagsavisen nylig. Vi må slutte å la debatten om norsk klimapolitikk dreie seg så mye om oljenæringens framtid, mente hun. «I de nærmeste årene må vi fokusere på det som peker framover mot lavutslippssamfunnet. Løsningene ligger i det vi må gjøre mer av – ikke det vi uansett skal gjøre mindre av.» I dag får hun svar fra Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han mener Gerhardsen gir feil bilde av situasjonen: Oljebransjen er så visst ingen pusling som trenger beskyttelse!

Har vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.