«Klimaskeptikerne» har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innflytelse på klimaet. Hva er det som driver dem? spør professor i sosialantropologi Ole Bjørn Rekdal i en kronikk i Bergens Tidende. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»

For å løse klimakrisen må vi endre menneskers grunnleggende verdier, hevder den danske forfatter og debattant Jens-André P. Herbener, som har sagt opp sin stilling som religionsforsker for å vie seg helt til klimakampen. Han sikter til religion, men i en norsk sammenheng burde man nok si livssyn, ettersom utfordringen gjelder human-etisk forbund og ny-ateister så vel som kirkene og moskeene og de troende, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Herbeners bok «Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.» Den kom ut i Danmark i fjor, og en norsk oversettelse er nettopp blitt lansert av Flux forlag.

Paris-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.

Mange tar til orde for at avgiftene på fossilt brennstoff må bli høyere, for at olje, kull og gass skal bli mindre brukt, og karbonfri energi mer konkurransedyktig. Men hvor høye må avgiftene være for å få den omstillingtakten som er nødvendig? Hvordan skal man få folk til å akseptere så høye avgifter? Og kan vi være sikre på at staten vil bruke inntektene på en god måte? Viktige spørsmål som forslaget om en «karbonavgift til fordeling» (KAF) prøver å gi et svar på, og som blir reist også i en ny rapport fra tankesmia Civita. Besteforeldreaksjonen og Naturvernforbundet har bedt Norges Handelshøyskole i Bergen om å se på saken.

Når man skal forandre og forbedre verden, er Folkets Hus et bra sted å begynne, sier Turid Lilleheie i alliansen Broen til framtiden. 19 februar går årets konferanse av stabelen, med flere hundre deltakere og mange interessante foredragsholdere. Påmeldingsfristen er 2. februar, minner hun om. Lilleheie er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og representerer nå Besteforeldrenes klimaaksjon. – De gode tilbakemeldingene etter tidligere konferanser forteller meg at vi er på rett vei. Jobbskaping må stå sentralt i klimakampen framover. Svakere oljepris og jobbkrise har minnet oss om at det gjelder å være proaktiv.

Gjennom avtalen i Paris er 200 land nå enige om et bærekraftig globalt klimamål: Den globale oppvarmingen skal reduseres ned mot 1,5 grader over førindistriell tid. Om dette lykkes står vi overfor et globalt paradigmeskifte som vil gå raskere enn de fleste klarer å forestille seg, skriver Svein Tveitdal i en kronikk i Fædrelandsvennen. Det gir muligheter for Agder-fylkene og den store kompetansen som finnes i regionen, blant annet innen prosessindustrien, viser han. Men det krever også at viktige regionale aktører innen politikk og utdanning tar signalene og legger om kursen i tide. Her er det fortsatt mye som mangler!