Denne veka kjem klimaforskaren og aktivisten James Hansen til Oslo, der han mellom anna skal delta på eit møte om ei grøn avgiftreform. Målet med «KAF – karbonavgift til fordeling» som det vert kalla på norsk, er å stimulere og belønne miljøvennleg åtferd ved å gje pengane frå gradvis aukande klimaavgifter attende til forbrukarane. – Hansens forslag er eit realistisk alternativ til det uføret vi er i, og kan vere eit effektivt middel for å avverje klimakatastrofen, skriv samfunnsøkonom Rune Skarstein. Eit godt døme på kva som slett ikkje fungerer har vi nettopp fått, med budsjettforslaget frå regjeringa om nokre øre påslag på bensinprisen.
Aktuelt
Oslo på rett vei, mener Besteforeldrene
Mens statsbudsjettet for 2017 er grått og trist og får mye kritikk for det, skal byrådet i Oslo ha honnør for et grønnere budsjett enn noen gang tidligere, mener lokallaget av Besteforeldreaksjonen, som i går benyttet sin faste markeringsdag på Eidsvolls plass til å dele ut en løpeseddel der de skryter av det rødgrønne byrådet. – Vi skal jo være tverrpolitiske, selvsagt, men det må ikke forhindre oss fra å være tydelige og gi ros når noen fortjener det. Dessuten er det fint å kunne komme med et positivt budskap av og til, sier lokallagsleder Linda Parr. Hun forteller at de fikk mange hyggelige tilbakemeldinger fra de forbipasserende denne dagen.
Klimalov som må forbedres
Regjeringens forslag til klimalov er blitt dårlig mottatt av WWF, som har stått i spissen for arbeidet for en slik lov også i Norge. Steinar Høiback, som for to år siden var med å utarbeide Besteforeldreaksjonens høringsuttalelse om klimalov, er enig i at det som nå er lagt fram virker for lite ambisiøst. Men nå får vi bare gjøre det vi kan for at forslaget blir bedre når det kommer til Stortinget til våren, sier han. Han legger til at hvis noen har tvilt på behovet for en klimalov, er det bare å se på årets statsbudsjett. Her trengs åpenbart mer langsiktig tenkning! Økte utslipp basert på en politikk som er oljesmurt er det siste vi trenger nå.
Besteforeldreaksjonen og klimasøksmål
Etter at regjeringen tidligere i år utlyste nye oljefelter i Barentshavet, i strid med faglige råd, har jurister og miljøorganisasjoner undersøkt muligheten for et klimasøksmål mot staten. Grunnlovens miljøparagraf, §112, slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet både for oss som lever nå og framtidige generasjoner. Denne paragrafen er aldri blitt prøvd i norsk rett. Det vil trolig skje nå, med Greenpeace Norge og Natur og Ungdom som saksøkere. Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker å være en aktiv støttespiller for dette, sier fungerende leder Finn Bjørnar Lund. Styret har blant annet satt ned en egen aksjonsgruppe.
Fossil energi – ikke rom for nye felt
En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!
Desinformasjon fra oljenæringa
Direktøren for Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, er på turné landet rundt for å promotere nødvendigheten av fortsatt fullt kjør for norsk oljeproduksjon. Det skal ikke bare redde velferden vår, hevder han, men er også et positivt bidrag til å redde verdens klima, fordi norsk olje er så «rein» og fordi gass erstatter kull. Men dette er ikke annet enn desinformasjon og norsk ønsketenking, sier Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse og kjent klimapolitisk debattant. Vi hører det samme omkvedet fra mange politikere. Men nå må vi ta innover oss alvoret i klimasituasjonen, og slutte å tro at vi kan få i pose og sekk!
Young People’s Burden
Regjeringen har undertegnet Paris-avtalen og har kunnskap om at mye av oljen må bli liggende for å unngå ekstreme klimaendringer. Likevel slippes oljeindustrien løs i sårbare Arktis. Hvem må bære byrden av dette? spør koalisjonen «Klimasøksmål Arktis», og ønsker velkommen til kveldseminar på Nobels Fredssenter 18. oktober. Innledere er forfatter Jostein Gaarder og verdensledende klimaforsker og aktivist James Hansen, sammen med urfolk og samfunnsledere fra Canada, Russland, Australia og Norge som vil dele sine erfaringer fra kamper for klimarettferdighet og mot miljøødeleggelser i Arktis.
Kronerulling for norsk klimasøksmål
Denne uka er det lansert en egen kampanje med oppfordring om å gi penger til et varslet søksmål mot den norske staten. Bakgrunnen er regjeringens planer om ny oljevirksomhet i Barentshavet. Dette er uforenlig med internasjonale klimaavtaler som Norge har forpliktet seg til, og også med vår egen Grunnlov, mener koalisjonen av organisasjoner og enkeltpersoner som står bak klimasøksmålet – «et folkets søksmål som skal stanse uansvarlig oljeutvinning i klimakrisens tid», slik de formulerer det. Grunnlovens miljøaparagraf 112 slår fast at framtidige generasjoner har rett til et levelig klima. og at staten har plikt til å sørge for dette.
– Dei gamblar med både klima og pengar
Debatten går høgt om klima, og det vert snakka om regjeringskrise. Men mykje av dette er spel for galleriet, meiner Ola Dimmen i Besteforeldreaksjonen i Trondheim. – Partia kjempar om tiøringar ved bensinpumpene, det er nesten komisk. I mellomtida går planane om oljeboring i Arktis sin gang. Det stiller dei seg bak alle i hop. Slik eg ser det lukkar dei auga for både Paris-avtalen og FNs klimapanel og økonomisk risiko. Elefanten i rommet er økonomien. Oljesatsinga i Barentshavet kan medføre gigantiske, ulønsame feilinvesteringar og tap for fellesskapet. Dette er pengar som skulle vore brukt på omstilling for framtida.
– Vi har rett til ei bærekraftig framtid
Barna her i Lindås er opptatt av at vi skal ha et godt miljø og en frisk natur i framtida, sa den lokale miljøagenten Jesper Espeland (12) på møte med 70 skolebarn i folkebiblioteket 6. oktober. Sammen med den yngre broren Oliver hadde han tatt på seg oppgaven med å overrekke en plakat til ordfører Astrid Byrknes, med krav fra Barnas klimapanel til norske politikere. Ordføreren lovte å ta med seg plakaten i møte med kommunestyret og ga uttrykk for at hun var svært imponert over engasjementet blant de unge. De fikk også møte en av veteranene i Miljøagentene i Hordaland, 15 år gamle Jarl-Erik Torghatten fra Askøy.