Forslaget om en flypassasjeravgift på beskjedne åtti kroner har skapt stort engasjement, for og imot, og høringsuttalelsene strømmer inn til Toll- og avgiftsdirektoratet. Besteforeldrenes klimaaksjon viser i sin uttalelse til at flytrafikken står for over halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser, i følge beregninger gjort av Cicero Senter for klimaforskning. Prinsippet om at forurenser skal betale tilsier at avgiftsnivået bør trappes videre opp over tid, slik at nordmenns reisevaner kan bli mer miljø- og klimavennlige. Utbygging av moderne jernbane over større deler av landet er en nødvendig del av dette.

Etter alt vi nå vet om om klima, etter Paris-avtalen, etter det som har skjedd i norsk og internasjonal økonomi de siste åra, har de fleste tatt innover seg at vi må ha et grønt skifte der de store pengene investeres i bærekraftige arbeidsplasser, mens olje- og gassøkonomien trappes ned. På «Broen til framtiden» 19. februar talte statsministeren om «grønn vekst». Men dagen før, 18. februar holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale om rikets tilstand – uten med ett ord å tilkjennegi forståelse for at vi står foran disse nye utfordringene. Det overrasker og provoserer Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder NTL og besteforeldreaktivist.

I år er det 100 år siden den kjente botanikeren og verdens første miljøvernminister, Olav Gjærevoll ble født. Onsdag 24. februar snakker datteren Inger Gjærevoll om farens liv og virke i Hospitalkirken i Trondheim. Selv er hun med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og tror at faren ville vært svært bekymret for den klimautviklingen vi har nå. – Han ville nok heller ikke passet inn i dagens forbrukersamfunn, forteller hun i et intervju med Adresseavisen. Han var en beskjeden mann på egne vegne. Men han var raus overfor barn og barnebarn, selv om det ikke handlet om ting og gjenstander. Han var opptatt av gjenbruk, vi kunne aldri kaste noe.

Konferansen «Broen til framtiden» ble arrangert for tredje gang som et samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirke og trossamfunn. Blant arrangørene var også Besteforeldrenes klimaaksjon som definerer seg som en rettferdighets-organisasjon. Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen i Hordaland var en av mange fornøyde deltakere. Dette ble igjen en konferanse som tar pulsen på hva som skjer, og ikke skjer, på klimafronten i Norge, skriver han i sin personlige oppsummering. Samtidig er han sterkt bekymret for at tiden går uten at vi kommer skikkelig i gang med omstillingstiltak som virkelig monner.

Pave Frans’ mye omtalte klima-encyklika Laudato Si’ foreligger nå i norsk utgave (St. Olav forlag). I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet «Den grønne pave» etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, og det urettferdige i at det er de fattigste blant oss som må bære den tyngste byrden ved vår uforstand og misbruk av ressurser. «Vi har glemt at vi selv er jord», skriver han i innledningen.

Elisabeth Tveter Briseid broderer for ei betre framtid. Det er ikkje berre politisk, det er også trendy, skriv avisa Hallingdølen i eit heilsides oppslag 11. februar. Ho har tidlegare synt fram broderia sine i Drammen bibliotek, og no er turen kome til Ål. – Eg er så glad i handarbeid, og eg er kjempeengasjert i klimaet. I haust begynte eg å kombinere desse to tinga som ligg hjartet mitt så nært, og eg starta å brodere ut frustrasjonen, seier geriljabroderi-makaren til journalist Torunn Akersveen Lied. Ho er glad for å få høve til å stille ut i biblioteket – og biblioteket er glad for å vere ein stad for aktuell samfunnsdebatt og nye uttrykk.