Arbeiderpartiet har lagt fram en plan med nye forslag til klimatiltak. Det er særlig i transportsektoren det skal skje mye, og hovedvirkemidlet er en kraftig økning i bruken av biodrivstoff. Men klimagevinsten er overdrevet, mener en gruppe besteforeldre som har skrevet brev til partiet om saken. Biodrivstoff fra saktevoksende norsk skog er klimanøytralt bare på svært lang sikt. «Å fylle skogen på tanken» kan i flere tiår framover komme til å øke mengden av klimagasser i atmosfæren, advarer brevskriverne. Hovedfokuset må derfor være å redusere energibruken og påskynde overgangen til elektriske transportløsninger.

Mange er rystet etter at det er klart at USAs neste president er en politiker som avviser den vitenskapelige sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og global oppvarming. «Forget it», sier han, og vil trekke landet ut av Paris-avtalen. I et innlegg i Vårt Land undrer klimadebattant og besteforeldreaktivist Gunnar Kvåle seg over at så mange kristne velgere flokker seg rundt en mann som stiller seg utenfor det han selv oppfatter som sentrale kristne verdier og respekt for skaperverket. Samtidig minner han om at det finnes mange «småfornektere» av klimaalvoret. Blant dem er både Hillary Clinton og flere norske politikere.

– Hva vi gjør i Norge betyr ingen ting for verdens klima, hevder mange. Det er et argument fung leder i Besteforeldreaksjonen, Finn Bjørnar Lund har sett seg lei på. I et innlegg i Klassekampen viser han blant annet til avisens redaktør som i en lederartikkel skriver at «Det er en misforståelse når Parisavtalens krav knyttes til en avvikling av norsk oljevirksomhet (…) En rask reduksjon av norsk oljevirksomhet vil bare ha en eneste dokumentert virkning, og det er tap av norske arbeidsplasser.» – Argumentet virker jo tilforlatelig, og gjør at vi kan nøye oss med å uttrykke verbale mål uten at det skal forplikte til handling, skriver Lund i en kommentar.

Det blir bare en troverdig klimapolitikk hvis vi også kutter kraftig innenlands, skriver politisk kommentator og medlem av Besteforeldreaksjonen, Dag Seierstad. Men forslaget til statsbudsjett har mikroskopisk innvirkning på klimasituasjonen. 0,2 prosent av inntektene er flytta over til miljøavgifter. Det regjeringa kaller et «grønt skatteskifte» er på 1,6 milliarder kroner, mot de 25-30 milliarder som ble anbefalt av Den grønne skattekommisjonen for et år siden. Den beregna effekten vil være en reduksjon på 0,2 millioner tonn CO₂. Slik kan vi ikke drive på, mener Seierstad, som oppfordrer ikke minst LO og LO-kongressen til å løfte blikket.

Klimadugnaden her i Eidfjord tykkjer eg var sers vellukka, seier Timo Knock som er biblioteksjef i kommunen og som tok på seg ansvaret for eit vekelangt arrangement i samarbeid med Besteforeldreaksjonen. Klimaendringane vart sett på dagsorden og arrangementa nådde ut til mange grupper i lokalsamfunnet, frå born i småskulen til lokalpolitikarane. Han strekar under at sjølv om aksjonsveka no er avslutta; vil han halda fram med å publisera og dela informasjon om Besteforeldrenes klimaaksjon og relevant forsking på biblioteket si facebook-side. – Stor takk til alle som stilte opp, både som bidragsytarar og publikum!

Vi lurer oss selv hvis vi tror at bioenergi kan erstatte dagens enorme forbruk av fossil energi, sier Trude Myhre som er skogsbiolog og arbeider for WWF Norge. Hun har sett på de nye forslagene fra partiet Venstre om å trappe opp innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2030. – Dette kan bety en dramatisk vekst i uttaket av skog som vil ha en rekke negative konsekvenser, også for klima og CO₂-utslippene faktisk. Det er fint å se at Venstre er så ambisiøse og kommer med en rekke konkrete forslag der klimaeffekten er beregnet. Vi trenger mer slikt. Men akkurat dette er nok ikke veien å gå.

Folk flest ønsker å bidra til lavere klimautslipp, men krever at myndighetene legger forholdene til rette, viser intervju-undersøkelsen som er gjort av bergensforskerne Kjersti Fløttum og Endre Tvinnereim. I stedet for å etterspørre ja/nei-svar har de gått ut og stilt det åpne spørsmålet «Når det gjelder klimaendringer, hva mener du bør gjøres?» De fleste peker på utvikling av kollektivtransporten og omstilling til fornybare energiressurser. Mange er også opptatt av livsstil og forbruk, og etterlyser politiske tiltak som gjør det enklere å gjøre klimavennlige valg i hverdagen, skriver de to forskerne i magasinet Energi og Klima.