I desember la 195 stater et grunnlag for økt klimainnsats. 22. april undertegnet Norge og 175 andre land Paris-avtalen. I går tildelte oljeminister Tord Lien ut nye lisenser i Barentshavet. Miljøbevegelsen og mange andre rister på hodet, og har problemer med å se sammenhengen i den norske klima- og energipolitikken. Organisasjonssekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, Bjørghild des Bouvrie, skriver i Bergens Tidende i dag og mener det gir et fullstendig forvirrende bilde av hvor Norge som nasjon er på vei. «Det som trengs, er optimistisk og entydig tale om det grønne skiftet: Norge klarer dette! En slik strategi må til for å skape tillit.»

I dag 18. mai skal Stortingets Energi- og miljøkomite ha høring om ratifikasjonen av Paris-avtalen. Naturvernforbundet har i den forbindelse tatt initiativ til et opprop som en rekke ulike organisasjoner har sluttet seg til, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. Det er et gap mellom ord og handling i norsk klima- og energipolitikk, og oppropet stiller noen tydelige krav til hvordan Norge bør følge opp hvis den nye klimaavtalen skal tas på alvor: reelle kutt i norske utslipp, begrensing av leting etter ny olje og gass, omlegging av transportpolitikken, grønn investeringspolitikk for stat og kommuner, økte bidrag til regnskogsvern. 

Dommen fra Besteforeldrenes Torvtribunal på Jødahlsmåsan er nå ferdig skrevet. – Det var oppløftende for meg å være med på dette, sier tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som slår fast at Nes og Ullensaker kommuner i denne saken har handlet i strid med bestemmelser i så vel forvaltningsretten som jordloven og Grunnloven, da Felleskjøpet fikk konsesjon til å ta ut torv. – Rettssamfunnet må simpelthen venne seg til en ny rettstenkning i slike spørsmål. Myrene er landets viktigste CO₂-lagre. De hensyn som taler for torvuttak, er svært lite tungtveiende, og står ikke i noe rimelig forhold til skadene for miljø- og naturvern.

På Statoils generalforsamling 11. mai vil aksjonær Guttorm Grundt på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon nok en gang be Statoils styre om å trekke selskapet ut av den sterkt forurensende, ulønnsomme og høyst risikable tjæresandbaserte oljeproduksjonen i Alberta, Canada. Hvert år har styret hårdnakket avvist forslaget, og bedt aksjonærene om å stemme imot. Med skogbranner rasende ikke langt fra tjæresandfeltet, har saken fått fornyet aktualitet, mener Grundt. – Statoil må ta større ansvar for reduksjon av de nasjonale og globale klimagassutslippene, heter det i hans forberedte innlegg på generalforsamlingen 2016.

Pensjonert landskapsarkitekt Trond Sundby i Balestrand er opptatt av korleis vi kan nytte meir trevirke i nye bygg, serleg i form av moderne massivtre-konstruksjonar. Det er ein revolusjonerande byggeteknikk som vil ha positive effekter både for det ytre og indre miljøet, meiner han. Han tykkjer det er beklageleg at byggjeforskriftene som snart trer i kraft (TEK10) sit fast i eit litt for einsidig fokus på energisparing. – Regjeringa snakkar om det grøne skiftet. Det er fint, då gjeld det at vi kjem i gong! Overgang til massivtre i bustad- og næringsbygg vil gi både grøne arbeidplassar og  helse- og klimavenlege bygningar.

Verden mangler ikke tilgang på fossil energi. Tvert imot – det er langt mer tilgjengelig enn det klimaet tåler. At store fossile energiressurser må bli liggende der de er, er premisset for den over 60 sider lange rapporten de to jussprofessorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen har utarbeidet for Norsk Klimastiftelse. De konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig: «Ved å la norsk fossil industri fortsette i stor skala vil det bli umulig å etterleve Norges forpliktelser til å sikre et levelig miljø. Norge kan rettslig sett ikke dele ut lisenser for utvinning av fossilt brensel i de områder av Arktis som er under norsk jurisdiksjon.»

Hvis Norge går i gang med oljeutvinning i Arktis, vil det være det ultimate brudd med våre klimaforpliktelser, skriver Rebekka Borsch i en kronikk i Aftenposten. Som representant i Venstres landsstyre har hun markert seg sterkt i debatten i og utenfor partiet. Hun mener at de norske planene er uforenlig med Paris-avtalen, som krever at verden bruker mye mindre fossilt drivstoff enn i dag. Det er ikke plass for store mengder ny olje og gass når det om noen tiår er kommet så langt at de nye feltene i nord er i full produksjon. «23. konsesjonsrunde er basert på en forutsetning om at verdenssamfunnet ikke skal lykkes i kampen mot global oppvarming.»