Hva ville skje hvis vi trakk i bremsen og bestemte oss for å sette strek for all ny oljevirksomheten i morgen? Hvor mange arbeidsplasser ville gå tapt? Og hvor mange nye kunne vi skape med fornuftig bruk av oljepenger? Dette er spørsmål som samfunnsøkonomen Rolf Røtnes foreleste om på konferansen «Broen til framtiden» 17. februar. Konsulentfirmaet som han leder, «Samfunnsøkonomisk analyse», har fått i oppdrag fra Fagforbundet å lage noen realistiske scenarier for et grønt skifte i Norge. Resultat er oppløftende, forutsatt at det er politisk vilje til mer planmessig bruk av Oljefondet.

Vi kan bygge en felles framtid og skape en grønn kursendring når rettferdighet og økologi kombineres, sa generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, i sine avsluttende ord til årets «Broen til framtiden»-konferanse. Det gir håp om at utviklingen som går mot klimakatastrofer kan snus når fagforeninger, kirken og frivillige organisasjoner samarbeider og kan samle så mange deltakere til sitt årlige toppmøte om miljø, klima og et felles løft for fremtiden. 17. februar var fjerde gang at Broen til framtiden ble holdt, og noen mente at denne fjerde konferansen var den beste så langt. Besteforeldrenes klimaaksjon var blant arrangørene.

Av og til må man stable vekk standen, ta av seg aksjonshatten og komme sammen for å dele erfaringer, slik lokallagene i Besteforeldreaksjonen gjør en gang i året. Denne gangen var det stortingsvalget og mulighetene i valgkampen som framfor noe ble diskutert. Blant de mange viktige enkeltsaker er kampen for et fortsatt oljefritt Lofoten, for å få vedtatt en sterk norsk klimalov, og for å få opp en nødvendig debatt om den nasjonale transportpolitikken og jernbanens plass. – Vi må bare gå på politikerne, det er ingen grunn til å være beskjeden når vi kjemper for en rettferdig sak, sa nestleder Finn Bjørnar Lund i sin oppsummering av møtet.

Programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for å åpne de sørlige deler av Lofoten for oljeutvinning, og kaller det et kompromiss med verneinteressene. Men det er bare et nytt eksempel på det tilslørende språket som blir brukt av den norske oljelobbyen, mener Mari Gjerdåker i Natur og Ungdom. Politikerne har problemer med å kalle en spade for en spade, skriver hun i et debattinnlegg i avisen Klassekampen. AP gir oljeindustrien det den vil ha – og verner områder der det ikke finnes en dråpe olje. De nye arbeidsplassene som forespeiles folk er en trussel mot mer bærekraftige arbeidsplasser knyttet til fiske og turisme.

Det er nå klart at klimarettssaken mot den norske staten starter 13. november. – Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare naturområder i Arktis, er i direkte konflikt med klimamålene vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen og Grunnlovens miljøparagraf, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge til NTB. – Det politikerne kaller et «oljeeventyr» i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden, sier Ingrid Skjoldvær, leder for Natur og Ungdom. Saksøkerne vil kalle inn klimaforskere og andre ekspterter som vitner, og rettsforhandlingene vil vare i to uker. Se mer på klimasøksmål.no.

Leserbrevspaltene i Avisa Nordland har i årevis vært tumleplass for en gruppe klimafornektere, med parhestene Nils M. Nielsen og Steinar Jakobsen  i spissen. I foraktfulle vendinger blir klimaforskerne idiotforklart og framstilt som deltakere i en sammensvergelse for å skaffe mer penger til seg selv, slik at de kan fortsette å lure folk til å tro på global oppvarming. De fleste motdebattanter har for lengst gitt opp. Men 10 år gamle Heike Leander I Miljøagentene i Bodø finner seg ikke i slikt. – JEG KAN TENKE SELV OG LAR MEG ALDRI STOPPE! skriver han, etter at hans første avisinnlegg ble møtt med påstander om at han var hjernevasket.