Lørdag 22. april vil March for Science Norway ha alle som er opptatt av kunnskap og demokrati ut i gatene. Det er en del av en verdensomspennende markering. Bakgrunnen er valget av en klimafornekter som tror på «alternative fakta» som president i USA, og forbildet er Women’s March on Washington som gikk 21. januar.
Sigrid Amelia bur i Fusa sør for Bergen og har skrive eventyr i lokalavisa om «dei tre bilane som ville gjere seg reine». Dei får intallert elektrisk hydrogen-motor – og SNIPP SNAPP SNUTE! Tilfeldig? Neppe. Pappaen Sverre Heidal er engasjert i utvikling av småkraftverk og ser hydrogenproduksjon som eit mogleg satsingsområde framover. Begge blir applaudert av Vegard Frihammer, når han får høyre om dei. Han jobbar med berekraftig energi i selskapet Greenstat med utspring frå Christian Michelsen Research i Bergen, og har tru på hydrogen som ein viktig del av det grøne skiftet, seier han.
Det ble en skikkelig bra markering ved AP Hordaland sitt årsmøte i Bergen lørdag formiddag, forteller Bjørghild des Bouvrie fra Besteforeldreaksjonen. – Natur og Ungdom hadde organisert det hele riktig fint, og i et flott opptog dro vi fra fra Bryggen til Folkets hus, mens vi ropte slagord og sang om et oljefritt LoVeSe. Været var fint og humøret på topp og vi holdt på i over to timer. Flere appeller ble holdt. Etter en stund troppet det opp en gruppe motdemonstranter fra Fellesforbundet, med ærverdig fane og mot-slagord. Det oppsto nesten en slags vekselsang mellom vår gruppe og deres! Hvem som vant får tiden vise …
Det kommer stadig påstander om at lyntog er lite klimaaffektivt. Men det er det i høgste grad, hevder Thor Bjørlo. Bakgrunnen for påstandene er Jernbaneverkets lyntogutredning fra 2012 som i følge Bjørlo ga feil bilde av mulighetene og overdrev problemene, fordi feil premisser ble lagt til grunn. Framtida krever en større satsing for å flytte både person- og godstrafikk over fra vei og fly til dobbelsporet jernbane over hele landet. «Transportsektoren står for en tredjedel av norske klimautslipp. Det er nødvendig å ta grep. Det gjøres ikke gjennom å bygge en tredje rullebane på Gardermoen eller firefelts motorveier for 110 km/t.»
Over hele landet ble det lørdag kveld arrangert vardebrenning for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Foran Stortinget var flere hundre mennesker samlet. Med en fem meter høy symbolsk varde, appeller, dans og sang ble det en flott markering. – Vi skal kjempe for fornybare arbeidsplasser, for torsken og fiskeressursene, for Europas største hekkeområde for sjøfugl, for verdens største kaldtvannskorallrev, og for å unngå katastrofale klimaendringer. Hvis ikke Norge kan la Lofoten, Vesterålen og Senja være oljefritt, hvem skal da la olja ligge? spurte lederen for Folkeaksjonen, Wenche Cumming, i sin appell.
En gruppe aktivister fra Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon sto klar da Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, ankom Haugesund lørdag for å delta på årsmøtet i Rogaland Arbeiderparti, forteller Haugesunds Avis, nettutgaven 11. mars. De ville markere sin motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har et ansvar her i Rogaland også, og opplever at også rogalendinger er skeptiske til olje i Lofoten. VI håper AP lytter til miljøfaglige råd og sier nei til å risikere våre mest sårbare og verdifulle havområder med olje, sa Perla Eyvardsdottir.
Mer enn 60 prosent av amerikanerne ønsker å opprettholde eller styrke landets sentrale miljødirektorat – US Environmental Protection Agency (EPA). De ønsker også at oljeleting i føderale landområder skal begrenses, viser en meningsmåling fra Reuters. De går dermed imot Trump-administrasjonens planer om å øke produksjonen av fossil energi og avskaffe miljøreguleringer. Dette bekreftes også av en annen undersøkelse fra Yale University som viser at 4 av 5 amerikanere støtter arbeidet med internasjonale klimaavtaler, og at bare 1 av 8 er enig med president Trump som vil trekke USA fra Paris-avtalen.
For halvannet år siden ble Foreningen Grunnloven § 112 stiftet, for å være vaktbikkje for miljøparagrafen, – som politikere og myndigheter ikke alltid synes å ta på alvor. I nyhetsbrevet som nylig er sendt til medlemsorganisasjonene er det Klimasøksmål Arktis som er temaet. «Det er omlag 9 måneder til rettsaken begynner. Tiden må nå brukes godt til å bygge den folkebevegelsen som kan endre beslutningstakernes standpunkt og vise at klimarettsaken er et riktig og nødvendig demokratisk virkemiddel i kampen for de uerstattelige og umistelige verdier som Grunnloven § 112 er ment å skulle beskytte.»
Omtrent seks av ti nordmenn støtter utsagnet at å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Briter og tyskere ligger et godt stykke bak oss. Men samtidig er nordmenn mindre engstelige for klimaendringene, og av en eller annen grunn mindre «opprørt» over det som skjer enn innbyggere i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Det fikk vi vite på seminaret «Europeiske holdninger til klimaendringer og energiproduksjon», på Litteraturhuset i Bergen onsdag. Et hovedfunn er at et stort flertall i alle fire land tror at vi har en menneskeskapt global oppvarming, og støtter tiltak for å gjøre noe med problemet.
Den tyske jernbaneeksperten Jørg Westerman har ledet selskapet Norsk Bane siden 1991, og har iherdig arbeidet for utbygging og modernisering av det norske jernbanenettet. Han vil ikke bare bygge ut høyhastighetsbane rundt storbyene, han vil også avskaffe store deler av flytrafikken i Sør-Norge ved å bygge et lyntognett. Westermann hevder at et slikt lyntognett vil gå med overskudd, og kunne ta over store deler av både person- og godstransporten. Om han får det som han vil, kan et nytt norsk jernbanenett stå klar om et par tiår, kutte klimagassutslipp og gi oss tusenvis av nye grønne arbeidsplasser.