Representanter fra sveitsiske Grands-parents pour le climat har vært på besøk i Oslo for å snakke om klimasøksmålet mot myndighetene som nå forberedes på vegne av en stor gruppe eldre kvinner. Utgangspunktet for søksmålet er statens mangelfulle beskyttelse mot effektene av den kommende klimakrisen, særlig med tanke på belastninger eldre utsettes for med økende temperaturer. I fjellandet Sveits er effekter av klimaendringer allerede uomtvistelige.

Kva argument møter vi i klimadebatten, frå politiske krefter som godtek at vi har eit alvorleg klimaproblem, men likevel motset seg dei omstillingane som må til? Og korleis skal vi møte desse argumenta? Besteforeldreaktivist Ola Dimmen i Trondheim har gjort eit forsøk på å systematisere dette. – Eg tenkjer at ei slik argumentliste som eg har freista å lage kan vere ein viktig reiskap for oss fram mot valet, seier han. I alle høve er det viktig for meg sjølv.

«Er det markedet som skal redde klimaet?» spurte Virke, Finans Norge, Nordea og Norgesgruppen i et møte arrangert under Arendalsuka i dag. Næringslivet og finanssektoren er ikke lenger ‘the bad guys’, hevdet møtelederen Erik Aasheim i sin innledning. Ledere i arrangørorganisasjonene fortalte hvordan og hvorfor privat sektor er nødvendig for det grønne skiftet. Og de ble støttet av Marius Holm fra Zero og Inger Solberg fra Innovasjon Norge.

Klimaendringer truer livet i havet. Men det er en annen stor trussel: plast.15 tonn kastes i havet hvert minutt, i følge Nina Jensen, WWF. Hun var blant innlederne på et møte om marin forsøpling, arrangert av Hold Norge Rent og GRID-Arendal i går. Vi bruker havet som søppelkasse, sa hun. I et land som Indonesia kastes en million plastposer hvert minutt, fortalte Lisa Svensson fra FN Miljø. Hun var særlig bekymret for mikroplast som finner veien inn i maten.

På et møte i Arendal i dag legger Cicero Senter for klimaforskning fram rapporten «Klimavalg 2017», som er ment som innspill til en kunnskapsbasert klimadebatt. Men rapporten blir levnet liten ære av fagfolk og aktivister i Besteforeldreaksjonen som har sett nærmere på den. Den er utydelig og til dels faglig misvisende, sier de. Den underkommuniserer klimaalvoret og kan brukes av politikere til å finne støtte også for tiltak med tvilsom klimaeffekt.

Arendal, tirsdag 15. august

– Hvordan tror du at klimaendringer vil påvirke deres virksomhet?
– Du, det har jeg aldri tenkt på!
Spørsmålet ble stilt til et lite, tilfeldig og kanskje typisk utvalg av personer på noen av de 200 stands på gatene i Arendal. Svaret var også typisk.

Framtidens transportsektor, hvordan vil den se ut? Det var tema for flere møter under Arendalsuka mandag. NSB hadde invitert et panel til å diskutere jernbanens framtid, men brukte vel så mye tid på å diskutere visjoner for veitransporten. På et annet møte var overgangen fra fossildrevne biler til elbiler hovedsaken. Der ble det understreket at Norge er et foregangsland på dette området, og at bilindustrien nå følger spent med på hva vi får til her i landet.

Arendal er Norges politiske sentrum hele denne uka. Den årlige politiske festivalen ble åpnet mandag. 700 arrangement skal avvikles med over 600 arrangører, blant annet kveldens store partilederdebatt. Klima og klimapolitikk har en sentral plass dette året. Det blir 200 stands – heriblant for Besteforeldrenes klimaaksjon, i hyggelig samarbeid med Naturvernforbundet. Medarbeidere er på plass og lover reportasjer fra Arendal de kommende dagene. Følg med!

Sigmund Hågvar er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (tidl. Landbrukshøgskolen). Et livslangt engasjement for naturverdier og miljøvern har resultert i flere viktige fagbøker. Blant dem den mye leste «Norsk natur – farvel?» (2008, sammen med Bredo Berntsen). Men han har også andre strenger å spille på. I et lite dikt før stortingsvalget oppfordrer han oss til å gripe rattet! Kursen vi er på nå er for stø og for farlig!

Før sommeren vedtok Stortinget en ny nasjonal transportplan som skal gjelde i ti år framover. I denne perioden skal Norge asfalteres i et høyere tempo enn noen gang, med fortsatt tilrettelegging for flere personbiler og mer godstransport på veiene. I tillegg kommer økt flytrafikk. Med andre ord nøyaktig det motsatte av det vi trenger for framtida, sier Otto Martens. Han er forkjemper for en nasjonal jernbanesatsing og mener vedtaket er gjort på sviktende faglig grunnlag.