Da Henrik Poulsen i 2012 overtok som ny toppsjef i Dong Energy – navnet Dong kommer fra «Dansk Olje og Naturgas», var oppgaven klar: å omdanne virksomheten til å bli et vindenergikonsern i internasjonal toppklasse. – Det var jo en forretning, som havde et markant behov for omstilling. Det havde den, fordi dens historiske hovedindtjeningskilder var på vej til at forsvinde, sier Poulsen i et lengre intervju med det danske bladet Børsen 9. april.
Nasjonal Transportplan 2018-29 er kommet til Stortinget. Samtidig går det brev til politikerne fra en bredt sammensatt gruppe av organisasjoner som har gått sammen om «Jernbanekampanjen 2017». Sentrale tiltak og virkemidler i NTP er i motstrid til nasjonale mål om verdiskapning i et lavutslippsperspektiv. Satsingen på moderne jernbane for hele landet må få en betydelig større budsjettandel, og prioriteres fram i tid, heter det i brevet fra organisasjonene,
Det er mye tvilsom klimaretorikk blant norske politikere, hevder Anne Karin Sæther, forfatter av «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» (Cappelen Damm, 2017). I en kronikk i Bergens Tidende drar hun linjene tilbake til klimapolitikkens begynnelse rundt 1990, og viser hvordan den skritt for skritt er blitt skreddersydd til oljeinteressene. «Om alle land skulle gjort som Norge, ville vi ikke ha kommet i mål før det var for sent.»
Det finnes naturlover som ingen politisk grønnvasking kan oppheve, skriver Hans Ebbing, magister i filosofi og debattant på norsk venstreside gjennom mange år. Han tar et oppgjør med det han mener er overforenkla forestillinger om foredling av skog til drivstoff. Han er også kritisk til at Norge skal eksportere mer av vår elektriske kraft og bli Europas «grønne batteri». Det kan bety at vi gir fra oss kontrollen over den evigvarende vannkrafta vår, frykter han.
Grünerløkka bydel i Oslo har nesten 50 000 innbyggere. Ca 150 av disse er barn som er medlemmer av Miljøagentene. Men hittil har det ikke vært noe lokallag med aktiviteter som agentene kan være med på. Det bestemte Ivan Chetwynd seg for å prøve å gjøre noe med. Som aktivist i Besteforeldreaksjonen har han vært opptatt av at vi søker et tettere samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner. – Slagordet vårt er jo «Barnas klima – vår sak».
At det er stortingsflertall for økte norske klimautslipp når verden står på randen av en global katastrofe er tragisk, mener norske utviklings- og miljøorganisasjoner. I en kronikk i Dagbladet tar de et kraftig oppgjør med politikere som skyver problemene foran seg og unnlater å gjøre noe som monner her hjemme. I stedet velger de å skjule seg bak EU og et kvotesystem som tåkelegger hele klimapolitikken. «Den ansvarsfraskrivelsen norske politikere framviser er hårreisende.»
Årsmøtet i LO i Oslo går inn for en større jernbanesatsing med høyhastighetstog over hele landet. De mener regjeringens framlegg til Nasjonal Transportplan er forhastet, og ikke forenlig med en ansvarlig klimapolitikk og en framtidsrettet transportpolitikk. Også i et sysselsettingsperspektiv er jernbanen det beste alternativet, mener de, og advarer mot konsekvensene av forsert satsing på firefelts motorveier og en tredje rullebane på Gardermoen.
Lørdag 22. april vil den internasjonale March for Science ha alle som er opptatt av kunnskapens plass i samfunnet, ut i gatene. Bakgrunnen er valget av en klimafornekter som tror på «alternative fakta» som president i USA, og forbildet er Women’s March on Washington som gikk 21. januar. – Vi går fordi respekten for kunnskap, og med det også demokratiet, er under press, sier Stefanie Brendecke, som er lege og forsker ved Oslo Universitetsssykehus.
Klimautfordringen er noe som engasjerer svært mange, og i vår bydel gjør alt fra tenåringer til besteforeldre en innsats for en mer bærekraftig utvikling, forteller Åsane Tidende i en reportasje fra U. Pihl skole i Bergen som er med i Erasmus-prosjektet «Bærekraftig utvikling – hvor går Europa mot 2020». Besteforeldrenes klimaaksjon får positiv oppmerksomhet etter at lokallagsleder Thelma Kraft var på besøk. Det er mye bra kunnskap i denne gjengen, sier hun til avisen, etter å blant annet ha vært med elevene på insekt-spising. – På et eller annet tidspunkt må vi jo begynne å bruke næringskjeden på en annen måte enn i dag, ikke sant?
Hvordan blir livet mitt om 30 år – i 2050? I en verden med ni milliarder mennesker, der det er 1 grad varmere enn i dag? Hvordan lever vi i Norge da? Noen glimt får du i filmen «Fuck Fossils», laget av Snøballfim i samarbeid med Thomas Cottis. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha», – om følgene av to, tre og fire graders global oppvarming. Det kan være skremmende lesing. Men det viktige er å bruke kunnskapen til å rette søkelys på det vi må og kan gjøre for å unngå en slik utvikling, sier Cottis. – For meg er det å lage film en mulighet til å nå ut til mange flere enn de som setter seg ned og leser en tjukk trykksak!
