«Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet?» Det var tittelen på innlegget til Ragnar Fjelland da Forum for vitenskap og demokrati i Bergen drøftet Cicero-rapporten «Klimavalg 2017». Utgangspunktet var kritikken satt fram av en gruppe fra Besteforeldrene, en kritikk Fjelland langt på vei deler. «Det er viktig å være oppmerksom på at vår kunnskap kan være usikker, men usikkerhet kan også brukes til å forkludre det faktum at vi vet nok til å gjøre noe.»

Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at  organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.

DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og  miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.

Nettmagasinet Energi og Klima gis ut av den grønne tankesmia Norsk Klimastiftelse, der høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen er styreleder. Han har lenge argumentert for at norsk klimapolitikk er i strid med Grunnlovens §112. Magasinet har satt en egen journalist til å følge saken i Oslo tingrett, og gitt daglige referater av det som skjer. Artiklene til Hilde Firman Fjellså er bra lesing for alle som ønsker å følge særlig godt med og sette seg grundigere inn i saken.

Innlegget fra Besteforeldrenes partsrepresentant, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, på rettssakens første dag er blitt stående som noe av det som gjorde sterkest inntrykk. Han kritiserte regjeringsadvokaten som hadde karakterisert klimasøksmålet som en politisk forestilling. – Vi har gått til dette skritt fordi vi føler vi et påtrengende ansvar for hva vi har vært med på, – ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens underprivilegerte, sa han.

Hva er den høyeste verdi om ikke barnet? spør Torill Edvardsen i en kommentar til klimarettssaken som avsluttes i dag. Det er barnet alt dreier seg om, og burde dreie seg om, mener journaliststudenten ved Nord Universitet i Bodø. – Selv har jeg masse ulike greier i min ryggsekk. Kanskje ikke så mye klimakunnskap, men mennesker først og fremst: psykologi og kunst. Hvordan kan vi bruke vårt engasjement og ta tilbake kontrollen med framtida – for barnas skyld?

Høyesterettsadvokat Pål Lorentzen satt i det statlige utvalget som foreslo endringer i Grunnlovens miljøparagraf. I samband med det som skjer i klimarettssaken, er han dypt uenig i regjeringsadvokatens forståelse av loven. – Vi skjerpet innholdet ved å gjøre det helt klart at det er en rettighet og at staten har en plikt til å gjennomføre tiltak. Dersom staten ikke følger denne tiltaksplikten, har enhver rett til å saksøke staten, sier han i intervju med dagens Klassekampen.

Saksøkerne i klimarettssaken er blitt kritisert for å ville «rettsliggjøre» politikken. Men dette er en misforståelse, hevder advokat og besteforeldreaktivist Steinar Winther Christensen i en kommentar i Klassekampen i dag. Avisens redaktør har advart mot det han mener er «en grunnleggende endring av det norske politiske systemets virkemåte». «Men hva som vil måtte endres, er en langt sterke vektlegging av hensyn til klima og miljø», svarer Christensen.

Den økende bevisstheten i folket kan felle staten, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til High North News (utgis av Nord Universitet). Han støtter klimasøksmålet fordi han mener klimatrusselen er en av de viktigste utfordringene verden står ovenfor. – Samtidig som våre politiske institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, har vært ute av stand til å vedta realistisk og forpliktende programmer for løsning av denne trusselen, sier Graver.