Det ble en kjekk ettermiddag og et veldig kjekt samarbeid med Frivilligsentralen og andre, sier Liv Samuelsberg i Besteforeldreaksjonen på Haugalandet, etter fredagens aksjon på Aksdal senter sør for Haugesund. – Det er jo slike steder vi må være hvis vi skal nå fram og få flere til å delta i arbeidet for et bedre felles miljø. Ikke minst hyggelig var det at tre ungdomskoleelever dukket opp og ble med oss. De har valgt et så flott valgfag som «Innsats for andre».

Klimadommen fra Oslo tingrett er blitt anket av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, som også ber om at saken går direkte til Høyesterett. 9. mars forelå Regjeringsadvokatens anketilsvar, der han motsetter seg en slik behandling. Det kan i verste fall bety at vi må vente i to år på at saken kommer opp for lagmannsretten, sier pensjonert advokat Steinar Winther Christensen som har fulgt rettsprosessen nøye, og vært juridisk rådgiver for Besteforeldreaksjonen.

«Klimaspørsmålet har dominert miljødebatten de siste årene. Det er på tide å utvide horisonten og se dette i en større helhet». Det var budskapet til Dag Hareide da han holdt foredrag etter årsmøtet til lokallaget for Oslo og Akershus 21. mars. Hareide var behersket optimist. Ny teknologi kan bidra til løsning av miljøproblemene, men kan også bidra til raskere miljøødeleggelser. Spørsmålet er hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvem som bestemmer.

Mange vil hevde at det som skjer med jordkloden for tiden er kriminelt. Men det er ikke den slags kriminalitet man pleier å lese om i påsken. Likevel er det forfattere som skriver bøker om klima og miljø som er like spennende å lese som påskekrim. Det siste par år er det kommet flere norske bøker som belyser ulike sider av planeten tilstand i for- og nåtid, bøker som kan være et fullgodt alternativ til den klassiske påskekrimmen.

Få har gjort mer for å åpne øynene våre for miljøspørsmål og verdivalg enn Øystein Dahle og Erik Dammann, heter det i et stort portrettintervju med de to veteranene og kampfellene i siste nummer av bladet REN MAT som utgis av Oikos – Økologisk Norge. De er begge riddere av første klasse, begge hedret av Kongen. «Men slik det utvikler seg lurer vi på, når de ser seg tilbake, ville de gjort noe annerledes? Burde de kanskje ha brølt høyere?»

Det er nesten ingen som snakker om hvor alvorlig situasjonen blir for matforsyninga vår hvis global temperatur øker 2 grader eller mer. Og de som gjør det, undervurderer ofte problemene og tror blant annet at det vil gi bedre vilkår for det norske landbruket, sier Thomas Cottis, gardbruker og høgskolelektor fra Hedmark. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha». Den kunne like gjerne ha hett «Det vi helst ikke vil snakke om», sier han i dag.

«Du vet du er på Arendalsuka når du støter på en gjeng syngende pensjonister i Besteforeldrenes klimaaksjon», skrev Aftenposten i fjor. Besteforeldrene er kjent for å synge ut sitt budskap. Vi eldre lærte jo å synge på den gode, gamle folkeskolen, – det betyr at vi har noe veldig viktig å bidra med, sier «Syng og lær»-pedagogen Margaret Heldor. – Sangen gjør noe med oss. Vi kommer bedre i kontakt med oss selv når vi synger. Det er en uslåelig form for kommunikasjon!

På lokallagssamlinga med deltakere fra hele landet innledet Gunnar Kvåle til en bred diskusjon om Besteforeldreaksjonens formål og arbeidsmåte. Et av spørsmålene som ble tatt opp var om BKA bør bli mer utfordrende med skarpere krav til politikere og myndigheter. Men også om vi bør ha mer direkte kontakt med politikere og partier. – Det var en åpen diskusjon uten konklusjoner, sier Kvåle. Men av og til er det nettopp dét vi trenger for å komme videre.

De fleste i Norge kjenner til klimatrusselen og vet at noe må gjøres. Likevel skjer det veldig lite, og velgerne fortsetter å stemme på business as usual-partiene. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være noe galt med måten vi snakker om klimaproblemene, sier Ola Dimmen. Denne helga deltok han på Besteforeldrenes klimahandlings-seminar og argumenterte for at vi må snakke mer om risiko. Det er et begrep folk kjenner og forstår, mener han.

Mange er opptatt av at avgiftene på olje, kull og gass må bli høyere, slik at karbonfrie energiformer blir mer konkurransedyktige. Men hvor høye må avgiftene være for å få tilstrekkelig fart i omstillingen? Og hvordan skal man få folk til å akseptere så høye avgifter? Svaret er å dele pengene ut igjen til forbrukerne, slik at de fleste tjener mer på det enn de betaler, mener tilhengerne av en «Karbonavgift til fordeling». På helgas lokallagssamling tok vi debatten.