Nettmagasinet Energi og Klima gis ut av den grønne tankesmia Norsk Klimastiftelse, der høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen er styreleder. Han har lenge argumentert for at norsk klimapolitikk er i strid med Grunnlovens §112. Magasinet har satt en egen journalist til å følge saken i Oslo tingrett, og gitt daglige referater av det som skjer. Artiklene til Hilde Firman Fjellså er bra lesing for alle som ønsker å følge særlig godt med og sette seg grundigere inn i saken.

Innlegget fra Besteforeldrenes partsrepresentant, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, på rettssakens første dag er blitt stående som noe av det som gjorde sterkest inntrykk. Han kritiserte regjeringsadvokaten som hadde karakterisert klimasøksmålet som en politisk forestilling. – Vi har gått til dette skritt fordi vi føler vi et påtrengende ansvar for hva vi har vært med på, – ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens underprivilegerte, sa han.

Hva er den høyeste verdi om ikke barnet? spør Torill Edvardsen i en kommentar til klimarettssaken som avsluttes i dag. Det er barnet alt dreier seg om, og burde dreie seg om, mener journaliststudenten ved Nord Universitet i Bodø. – Selv har jeg masse ulike greier i min ryggsekk. Kanskje ikke så mye klimakunnskap, men mennesker først og fremst: psykologi og kunst. Hvordan kan vi bruke vårt engasjement og ta tilbake kontrollen med framtida – for barnas skyld?

Høyesterettsadvokat Pål Lorentzen satt i det statlige utvalget som foreslo endringer i Grunnlovens miljøparagraf. I samband med det som skjer i klimarettssaken, er han dypt uenig i regjeringsadvokatens forståelse av loven. – Vi skjerpet innholdet ved å gjøre det helt klart at det er en rettighet og at staten har en plikt til å gjennomføre tiltak. Dersom staten ikke følger denne tiltaksplikten, har enhver rett til å saksøke staten, sier han i intervju med dagens Klassekampen.

Saksøkerne i klimarettssaken er blitt kritisert for å ville «rettsliggjøre» politikken. Men dette er en misforståelse, hevder advokat og besteforeldreaktivist Steinar Winther Christensen i en kommentar i Klassekampen i dag. Avisens redaktør har advart mot det han mener er «en grunnleggende endring av det norske politiske systemets virkemåte». «Men hva som vil måtte endres, er en langt sterke vektlegging av hensyn til klima og miljø», svarer Christensen.

Den økende bevisstheten i folket kan felle staten, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til High North News (utgis av Nord Universitet). Han støtter klimasøksmålet fordi han mener klimatrusselen er en av de viktigste utfordringene verden står ovenfor. – Samtidig som våre politiske institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, har vært ute av stand til å vedta realistisk og forpliktende programmer for løsning av denne trusselen, sier Graver.

Regjeringsadvokaten har kalla klimarettssaka for eit forsøk på «amerikanisering». Men retten til å prøva om forvaltningsvedtak er i strid med Grunnlova, har norske domstolar hatt sidan 1800-talet – til liks med USA. Det fortel jussprofessor og rettshistorikar Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen, i ein kronikk i dagens Klassekampen. «Grunngjevinga var at all maktutøving må kontrollerast, òg den demokratisk fundamenterte maktutøvinga.»

Behandlingen av klimasøksmålet er i gang ved Oslo tingrett. Det er første gang Grunnlovens miljøparagraf prøves for retten. Det var lang kø for å komme inn og høre. En gruppe besteforeldre hadde trukket i bunad for å markere begivenheten. – Bunad fordi den er noe vi bruker ved høytider; så viktig er dette, sier Gro Nylander, nestleder i Besteforeldreaksjonen. Og fordi det gir assosiasjoner til Grunnloven som skal beskytte oss alle, ikke minst fremtidige generasjoner!

Foran Oslo tinghus mandag formiddag 13.11: Frammøtet av norske og utenlandske pessefolk var bra på pressekonferansen som var tillyst i forbindelse med det historiske klimasøksmålet som starter i morgen. En tre meter høy isskulptur med Grunnlovens § 112 inngravert var scenen for organisasjonslederne Ingrid Skjoldvær, Steinar Høiback og Truls Gulowsen, som ga hver sin korte, engasjerte begrunnelse for hvorfor de har valgt å delta i søksmålet.

Med støtte fra Besteforeldreaksjonen har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for ikke å ivareta klima- og miljøhensyn etter Grunnlovens paragraf 112. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser påstanden, og hevder at miljøparagrafen ikke kan tolkes så bredt som saksøkerne her legger opp til. I dagens Klassekampen bekrefter han at saken er prinsipielt viktig, og at staten derfor er villig til å gå hele veien til Høyesterett om nødvendig.