Mens president Donald Trump snakker om å gjøre “America great again”, samler Frankrikes president Emmanuel Macron i dag verdens ledere til toppmøte “to make the planet great again”. One Planet Summit er et møte om hvordan verden kan skaffe finansiering til utslippskutt og tilpasning til klimaendringer. Forum for Utvikling og Miljø har skrevet brev til Erna Solberg som er i Paris. Samtidig offentliggjøres en kronikk fra 11 organisasjoner, blant dem Besteforeldreaksjonen.
Aktuelt
Besteforeldre mot atomvåpen
Besteforeldrenes klimaaksjon var godt representert i fakkeltoget i Haugesund i går, for å hylle fredsprisvinnerne i ICAN. – Atomvåpnene er den andre store eksistensielle trussel mot oss alle og våre barn og barnebarn, ved siden av klima, sa Ståle Pedersen i sin appell. Skal vi som besteforeldre ta oss selv og vårt engasjement på alvor, så har vi ikke noe valg: Vi må delta i den globale kampen for å stigmatisere og forby de mest inhumane våpen som finnes.
– Trengs et helhetsperspektiv
I løpet av de siste tiåra har velstandsveksten skapt en så rask forringelse av klodens miljø at det er grunn til å tvile på om det vil være overlevelsesmuligheter igjen for våre barnebarn, uansett hvilke løsninger vi måtte finne på klimaproblemet, hevder Erik Dammann i en ny artikkel. Store matjordressurser er ødelagt og truet, det samme er verdenshavene ved blant annet plastforsøpling. Bare siden 1970 har vi utryddet over halvparten av alt dyreliv på planeten!
Politisk styrke gjennom bredde
Tre forskere har studert kampanjen Klimavalg 2013, som ble etablert etter initiativ fra Besteforeldreaksjonen. Innen stortingsvalget hadde så mange som 101 svært ulike organisasjoner sluttet seg til. I en artikkel i Journal of Civil Society har forskerne sett nærmere på den særegne karakter til en formålsbestemt allianse av dette slaget. Det spesielle er den store bredden – fra kirke- og livssynssamfunn til miljøorganisasjoner, fagforeninger, solidaritets- og bistandsorganisasjoner m.m.
Hva skal jeg gi til jul…?
Gi et medlemskap i Besteforeldreaksjonen! Den perfekte julegave til venner og bekjente som har «alt», sier Bjørghild des Bouvrie. Hun er organisasjonssekretær og sørger for at gavebrevet kommer fram i tide. – I det siste har vi hatt en betydelig medlemsvekst, forteller hun. Men vi må bli enda mange flere hvis vi skal få større innflytelse i opinionen, og politikerne til å ta de grep som må til for at verdens barn og våre etterkommere skal ha en trygg framtid!
Karbonavgift til folket – i Norge?
Det pågår en diskusjon om «KAF» nå. Bak denne litt ukjente forkortelsen skjuler det seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, ved at det innføres en avgift på fossilt drivstoff, men at pengene deles ut igjen til forbrukerne. Den ukonvensjonelle tilbakebetalingen kan bidra til at befolkningen generelt vil støtte en temmelig høy avgift. Men vil politikerne ha det? Det var et av spørsmåla som ble reist på et KAF-seminar i Bergen.
Må bli slutt på flyferier
Om få år skal en turistreise til norske fjell og fjorder skje uten klimagassutslipp. Samtidig håper myndighetene å gjøre Norge til et av «verdens beste reisemål» og reiselivsnæringen minst like lønnsom som i dag. Lar det seg kombinere? – Kanskje, svarer bærekraftig-forsker Carlo Aall i en reportasje i tidsskriftet Klima. – Men da må vi lære oss å reise mindre og saktere i feriene våre, leve mer, og ikke være så opptatt av å komme fram fortest mulig.
Når forsiktighet tar overhånd
«Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet?» Det var tittelen på innlegget til Ragnar Fjelland da Forum for vitenskap og demokrati i Bergen drøftet Cicero-rapporten «Klimavalg 2017». Utgangspunktet var kritikken satt fram av en gruppe fra Besteforeldrene, en kritikk Fjelland langt på vei deler. «Det er viktig å være oppmerksom på at vår kunnskap kan være usikker, men usikkerhet kan også brukes til å forkludre det faktum at vi vet nok til å gjøre noe.»
Retten til en trygg framtid
Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.
Besteforeldrenes YouTube-kanal
DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.