«Besteforeldre for klima»-grupper finnes nå i en rekke land, blant dem Sveits. Laurence Martin er leder av foreningens koordineringsgruppe, og legger vekt på at det gjelder å informere eldre borgere og offentligheten om problemene knyttet til menneskeskapte klimaendringer. – Alle må forstå behovet for tiltak som gjør at vi kan unngå, eller i det minste redusere, de dramatiske konsekvensene av den ubehagelige sannheten om global oppvarming, sier hun.

Vårt mål er ganske enkelt at vi skal etterlate oss et stabilt og trygt klima for etterkommerne våre. Men dette enkle målet krever dessverre en radikalt annerledes politikk enn dagens, sier Sigurd Reimers, aktivist i «Grandparents for a Safe Earth» i Storbritannia. Han har sendt oss gruppas siste nyhetsbrev, som forteller om deres aksjon i sentrum av London 13, juni, der besteforeldrene protesterte mot regjeringens planer for ny miljøskadelig gassproduksjon.

«Vi står ved et veiskille. Et ubehagelig et. Som klimapilegrimer ønsker vi å gjøre oppbrudd fra de forbruksmønstrene og politiske strukturene som skader jorda», skriver over 20 norske kirkelige ledere i en kronikk som først ble publisert i avisen Vårt Land 28. juni. De er ikke imponert over Norges klimapolitiske innsats så langt. «For å lykkes må alle land gjøre mye mer enn det de gjør i dag. Dette gjelder også Norge. Og det kan vi få til, hvis vi og våre ledere vil.»

Er Grunnlovens 112 alvorlig ment? Det er tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund som spør slik i siste nummer av Ny Tid. Han representerer Besteforeldrenes klimaaksjon, som er partshjelper i klimarettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten. – Hvis svaret på spørsmålet er ja, og Stortinget har ment det som står der, kan ikke dommen fra tingretten bli stående. Den krenker føre-var-prinsippet som er et sentralt element i miljøparagrafen.

Stavanger har lagt seg på et alt for for lavt ambisjonsnivå i sin «Klima- og miljøplan 2018 – 2030», mener Besteforeldrenes klimaaksjon, som har sendt inn en høringsuttalelse på over 20 sider. For å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 – 2 grader, er det byene som må lede an i omstillingen, skriver de. Da holder det ikke at Stavanger vil kutte klimagassutslippene med 40-50 prosent innen 2030 – langt bak Oslo, Trondheim og Bergen.

«Du vet du er på Arendalsuka når du støter på en gjeng syngende pensjonister i Besteforeldrenes klimaaksjon», skrev Aftenposten i fjor. – Det skal det bli enda mer av dette året, lover Ola Dimmen fra Trondheim som tar med seg gitar og sanghefte, og Linda Parr fra Oslo som kommer med sin «rullende stand», – en barnevogn full av symbolkraft og informasjon og vervemateriell til utdeling blant de mange tusen som strømmer til politisk festival hver sommer.

I dag står en stor protestannonse fra norske besteforeldre i den australske avisen «Port Lincoln Times». Utspillet får også stor oppmerksomhet i Dagsavisen. – Vi protesterer mot Equinors planer om oljeboring i et marint verneområde på den australske sørkysten, sier talsperson i Besteforeldrenes klimaaksjon. Den lokale motstanden er sterk. Derfor er dette også en solidaritetsannonse. Australske borgere skal vite at også norske borgere reagerer.

Noreg treng ein moderne industripolitikk der vi stiller strenge klimakrav som fremmar teknologiutvikling, skriv Alf Holmelid. Han er tidlegare stortingsrepresentant for SV og forskningsdirektør ved Universitetet i Agder. Klimakvotehandel som vi har nytta oss så mykje av her til lands, står etter hans syn i vegen for dette. «Eit slikt system motiverer ikkje til langsiktig teknologiutvikling, og norsk industri kan misse sin leiande teknologiske posisjon.»

Oljekutt bør være del av klimapolitikken og er et effektivt virkemiddel om Norge vil gjøre en innsats for å få ned de faretruende globale klimagassutslippene. Det mener ti økonomieksperter i et felles utspill. «Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på», skriver de i en fersk artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen.