«It always seems impossible until it’s done.» Brita Helleborg fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde de kjente orda til Nelson Mandela, til sine i appellen hun holdt ved åpning av Klimafestivalen i Porsgrunn i dag, arrangert sammen med Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Fagforbundet. «Det vil aldri kjennes ut som om det er lett å gjøre de endringene vi må for å ta vare på verden for våre etterkommere. Når vi har gjort det blir det en selvfølge.»
Debatten går høyt etter klimadommen i Oslo tingrett. Mange mener den er gal og urettferdig. En som har markert seg med et noe annerledes synspunkt er Frans-Jan Parmentier, forsker i arktisk økologi ved Universitet i Tromsø. Han sammenligner med dommen i Haag der miljøstiftelsen Urgenda fikk medhold i sitt klimasøksmål mot den nederlandske staten, og spør: – Hva er forskjellen, og hvorfor nådde ikke det norske klimasøksmålet fram på samme måte?
Miljøbevegelsen tapte klimasøksmålet. Dermed har jussen talt: Slik Grunnloven er formulert, og nå tolket, er det ikke ulovlig å åpne nye oljefelter utenfor kysten av Norge, selv om oljen og gassen vil bidra til den globale oppvarmingen, som i sin tur truer helsen til både nålevende mennesker, fremtidige generasjoner og andre former for liv på jordkloden. Staten har ikke brutt loven. Men betyr det at den har handlet riktig? spør naturfilosof Sigurd Hverven.
Besteforeldrenes klimaaksjon nærmer seg 1800 medlemmer. En hel del har meldt seg inn i forbindelse med oppmerksomheten rundt klimasøksmålet. – Hurra! sier nestleder Gro Nylander. Det lover godt! Men vi trenger å vokse og bli enda mange flere for å øke presset på politikerne så de snur i tide, og i praksis. Nå vil hun ha en vervekampanje blant medlemmene. – Målet må være at vi skal passere 2000 i løpet av dette året. Det er realistisk. Og hver eneste én teller!
Billedkunstner Tone Toft på Brasøy i Helgeland har lenge vært medlem av Besteforeldreaksjonen. Nylig har hun tatt et skritt videre og blitt lokalkontakt for organisasjonen. – Da jeg ble kjent med at Besteforeldrene ville gå inn som partshjelper til Greenpeace og Natur og Ungdom i klimarettsaken i Oslo, ble jeg glad og bestemte meg for å bli mer aktiv. Disse modige og tydelige folka ville jeg være en del av. Kall det gjerne mitt nyttårsforsett i 2018!
Dommen fra Oslo tingrett i klimarettssaken ignorerer vårt lands internasjonale forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, klima og miljø, skriver professor dr. juris Beate Sjåfjell i en kronikk i Dagsavisen i dag. Hun hevder at Stortinget heller ikke visste hva det gjorde da 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ble vedtatt, fordi konsekvensene av tiltaket ikke var tilfredsstillende utredet slik det uttrykkelig kreves etter Grunnlovens § 112.
Klimafestivalen § 112 er en årlig klimamarkering. 2018 er fjerde gangen, og i dagene 17-28 januar blir det et mylder av store og små arrangementer over hele landet. Målet er å belyse det store klimaengasjementet som finnes i Norges befolkning, og å skape enda mer engasjement, sier Norsk Klimanettverk som koordinerer programmet. Klimakrisen løses ikke bare av eksperter og politikere – folket sitter på nøkkelen og bred demokratisk deltaking er avgjørende.
«Takk for at dere er dere», sa leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Høiback i sin hilsningstale til landsmøtet i Natur og Ungdom i Fredrikstad denne helga. Han understreket den særlige verdi det har for Besteforeldrene å stå sammen med unge mennesker i felles kamp for retten til et bærekraftig klima – slik det ikke minst har skjedd i samband med klimarettssaken. «Vi er i ferd med å vinne frem i opinionen. Vi skal vinne krigen, men nødvendigvis ikke alle slag.»
Pensjonert advokat Steinar Winther Christensen har vært en viktig ressursperson og rådgiver for styret i Besteforeldrenes klimaaksjon i samband med klimarettssaken og organisasjonens rolle som juridisk rettshjelper for Greenpeace og Natur og Ungdom. Han gir her en oppsummering og forklaring av dommen i Oslo tingrett, og viser hvordan den er begrunnet. I tillegg gir han sin egen vurdering av dommen, som han mener er mangelfull på flere punkter.
Tingretten gjer det for enkelt for seg, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde i et intervju med magasinet Energi og Klima. «Dei hopper gjennomgåande over gjerdet der det er lågast, og bryt det av og til ned for å få det lågt nok. Tingretten er dei første til å prøve ein slik sak etter denne paragrafen. Då har dei plikt til å avklare saka. Heile haldninga som gjennomsyrar dommen ber preg av at domstolen seier ‘ikkje kom med slike saker meir til oss’.»
